I desember 2008 sitter noen sjefer for Tine Meieriet Østs lager ved Mysen og klør seg i hodet. Dataanlegget melder om at en pall med pizzaost mangler. Ny teknikk til tross – nå må de ha lagertelling på gamlemåten. Resultatet viser seg å være enda verre. Tre paller er borte. En nærmere sjekk viser at det er system i galskapen. Det forsvinner ost nøyaktig hver 14. dag. Noe må gjøres. Dette er et stort lager hvor vogntogene kjører ut og inn med varer hele døgnet. Hvem er disse tyvene som går så systematisk frem?

Mandag morgen

Men det er noe med tidspunktene for tyveriene. Mistanken rettes mot sjåfører i et transportselskap som leverer varer fra Tine-lageret ved Mysen til lagre på Frya i Gudbrandsdalen og Brumunddal med tre vogntog hver helg. Vanligvis kommer de til lageret natt til mandag for å levere og hente varer.

Skal man slå full alarm? Nei. Tine vil ta tyvene. Dette er jo alvorlig kriminalitet, og tall viser at verdier for flere hundre tusen kroner er borte. De vil til bunns i saken og holder tett overfor alle. Fem Tine-sjefer tar saken i egne hender.

I helgene sitter de på terminalens kontorer og våker gjennom nettene. Ved ett tilfelle blir det installert en «babycall» på lageret, og flere tiltak blir satt i verk. De oppdager noe som tyder på nasking. Men det forsvinner ingen paller med ost. Tine-sjefene er ikke ute etter småfisk som skal ha litt ekstra ost på «Grandisen» til lørdagskosen. De vil ta storfiskene. Plutselig får de litt hjelp – helt tilfeldig.

UP som oste-politi

Søndag 1. februar 2009 kjører en liten varebil langs Mjøsa. Ved veien har UP tatt oppstilling for en rutinekontroll, og varebilen vinkes inn til siden sammen med andre biler. Det er noe uvanlig med innholdet i denne bilen, oppdager politiet. I lasterommet er det en hel pall med revet ost. Manglende kjøling i bilen fører til at politiet kontakter Mattilsynet.

Politifolkene tar bilder av ostepallen og etikettidentifikasjon, som viser at osten er tyvegods fra lageret på Mysen. ID-en forteller at osten aldri skal ha forlatt lageret. Tine-sjefene har truffet blink. Et eller annet sted i mjøsområdet forsvinner den stjålne osten. Nå sitter de med en del beviser, men de velger likevel å fortsette sine egne undersøkelser. Saken med osten i varebilen dysses foreløpig ned.

To uker før varebilen stoppes langs Mjøsa, har Tine-sjefene tatt en avgjørelse. De kontakter transportselskapet som peker seg ut. Der starter selskapet sine egne undersøkelser for å finne utro tjenere i egne rekker. Nok en pall med ost er borte, denne gangen fra Tine-lageret på Frya. I begynnelsen av mars tar de kontakt med politiet og forteller det de vet.

Ifølge transportselskapets egne analyser er to sjåfører i søkelyset, en 54-åring og en 36-åring. De to har daglig kontakt og er gode kompiser. Nå sjekker selskapet hvordan de to har kjørt. Og, ganske riktig, det har forsvunnet ost når de to har vært på Mysen. Også mobiltelefonene i bilene sjekkes. Funnene er interessante.

Søndag 18. januar forsvant det en pall med ost. 18 minutter etter at sjåføren forlater lageret på Mysen klokken 23.30, ringer han eieren av et gatekjøkken på Gjøvik. Etter to timer ringer han samme nummer på nytt med en kort beskjed, trolig for å avtale tid og sted for et møte.

Her er altså nok av spor. Nå forbereder transportselskapet og Tine neste trekk sammen.

Påske-pizza

29. mars er helgen før palmesøndag. Påske er pizzatid for bilister som stopper ved gatekjøkken og pizzakafeer på vei til hytta. Perfekt tidspunkt for å gå til aksjon mot ostetyver og ostehelere som skal selge pizza. Transportselskapet sørger for at den 36 år gamle mistenkte sjåføren kjører til Mysen for å hente varer denne helgen. Kameraten, som også er mistenkt, blir med på turen.

De to reiser fra lageret på Mysen natt til mandag 30. mars med tre stjålne paller med ost på bilen. Hva de to ikke vet, er at noen følger nøye med. Bilen følges meter for meter. I to av de stjålne pallene er det nemlig plassert GPS-sendere nederst i eskene. Fra kontorene på Mysen kan de til enhver tid se hvor de stjålne varene befinner seg på kartet, ved å følge med på PC-en. Som et jaktlag som vil felle en radiomerket ulv, kan de rolig sirkle inn byttet.

Pip på skjermen

Sjefen for Tine-lageret, Anders Østby, er med på jaktlaget og har fulgt bevegelsene på GPS-senderne.

Tyvene parkerer det 18 meter lange vogntoget ved Tine-anlegget på Kalbakken i Oslo. Sjåføren følger oppsatt rute. 54-åringen setter seg i bilen sin og kjører hjem. 36-åringen legger seg bak i førerhuset for å sove, i tråd med krav til kjøre- og hviletider. Mandag morgen går turen til Vestby før han vender nesen nordover mot Lillehammer.

På dette tidspunktet har Anders Østby satt seg i bilen sin med bærbar PC. Nå følger han vogntoget med de stjålne ostene med bil. Østby er klar for direkte aksjon under overlevering av tyvegodset. Politiet er allerede varslet om at noe skal skje. Men hvor?

Batteritrøbbel

Foran sine dataskjermer på Mysen sitter tre mann. Og spenningen stiger, mens vogntoget dundrer av gårde langs Mjøsas bredder tidlig på ettermiddagen. De tror ekvipasjen skal levere osten på Gjøvik, dit alle spor fra tidligere peker. Til Tine-sjefenes overraskelse fortsetter vogntoget mot Lillehammer og tar av mot Jørstadmoen.

Anders Østby følger etter, men i en rundkjøring mister han vogntoget av syne. Han har mer trøbbel. PC-en er i ferd med å gå tom for strøm, og han vet ikke hvor osten er på vei. Han må kontakte sine kolleger, som forteller at tyven har snudd i motsatt retning. Nå kjører vogntoget mot Biri sentrum og stopper utenfor en butikk.

Anders Østby er nå like i nærheten. Mens sjåføren er i ivrig samtale med en mann i ferd med å losse tyvegodset, parkerer Østby bilen foran innkjørselen slik at vogntoget ikke kommer ut igjen. Østby låser, varsler politiet og observerer overleveringen fra et hushjørne. Politiet kommer etter 20 minutter. Da har tyven i lengre tid forsøkt å komme forbi Østbys bil, som han nok synes er litt «klønete» parkert. Politiet i Vest-Oppland har fått servert ostetyven og hans heler på et fat. Begge pågripes. Sjåføren har 18000 kroner i lommen, og han tilstår alt i de første avhørene.

Hans kollega på 54 sitter på en kafé et annet sted på Biri under pågripelsen av kameraten og aner fred og ingen fare. To dager senere sendes han på tur til Sem. På hjemveien langs Mjøsa på vei mot Ringebu blir han vinket inn til siden av politiet. Spillet er over.