Grytidlig om morgenen lille julaften gikk alarmen under boring på Gullfaks C-plattformen. Gass lekket inn i boreslammet, og faren økte for en utblåsning. Første sikkerhetsvegg sviktet på grunn av en ødelagt pakning. Men neste ledd i utblåsningsventilen fungerte etter hensikten og forhindret dermed en mulig katastrofe. Dette var den alvorligste av i alt 22 brønnhendelser på norsk sokkel i 2009.

En fersk spørreundersøkelse som Petroleumstilsynet nå har gjort blant 231 plattformsjefer, operasjonsledere, teknisk personell og verneombud på norsk sokkel, avdekker manglende oppfølging av risikoanalyser i norsk olje- og gassvirksomhet. Undersøkelsen omfatter ansatte i både StatoilHydro, BP, ConocoPhillips, Esso/Exxon Mobil, Shell, Marathon, Talisman og Mærsk, som produserer på norsk sokkel og på land, fordelt på 18 oljefelter og fem landanlegg:

• Én av ti innrømmer at jobber og operasjoner starter uten at det er satt i verk «risikoreduserende tiltak».
• Én av fire svarer at de «aldri» eller «sjelden» bruker erfaringer fra andre risikoanalyser som underlag for nye vurderinger.

«Det blir liksom bare et ark som henger med», svarer en av de spurte.

Vekker uro

Samtidig som oljekatastrofen i Mexico vokser i omfang, vekker tilsynsrapporten som Aftenposten omtaler i dag, bekymring.

– Når såpass mange svarer at risikoreduserende tiltak ikke settes ut i livet, er det svært tankevekkende. Vi politikere er svært opptatt av sikkerheten på norsk sokkel, og vi har et godt innrykk av selskapene. Men dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å styrke sikkerheten. Jeg forventer at Petroleumstilsynet og oljeselskapene følger opp det som kommer frem, sier lederen av Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande (Sp).

– Det er overraskende at oljebransjen og enkelte politikere er så skråsikre på sikkerheten når fagfolkene er så selvkritiske. Vi burde være litt mer ydmyke overfor risikoen for ulykker. Det er ganske alvorlig når operasjoner starter uten at tiltak er på plass, eller at man innrømmer åpent at risikoanalyser ikke følges opp, sier SVs Snorre Serigstad Valen.

Ansatte reagerer

Fagsjef for HMS offshore i fagforbundet Industri Energi, Ketil Karlsen, mener at resultatene viser at mange sentrale operativt ansvarlige og verneombud føler at de ikke blir hørt.

– Makten er flyttet til folkene på land. Det er ikke godt nok at så mange svarer at de ikke har peiling eller at de ikke blir involvert. Jeg trodde ikke det var så ille. Selv om vi i dag ligger fremst i verden, er det svært urovekkende at mange tror vi er verdensmestre, og at en ulykke som i Mexico ikke kan skje her. Våger du å kritisere, blir du beskyldt for å ødelegge mulighetene for oljeboring i nord, sier Karlsen.

– Vi har et vanvittig trykk på oss, alle skal produsere mer til en rimeligere penge. Det gjør at vi spiser på marginene. Det er bare flaks som har reddet oss de siste årene, selv om tallene for 2009 viste en liten bedring, sier koordinerende hovedverneombud i Statoil, Tom Aasland.

Ber oljeselskapene svare

Spørreundersøkelsen ble gjort før ulykken i Mexicogulfen, og er nå sendt på høring til oljeselskapene. Ifølge Petroleumstilsynet vet man for lite om ulykkesårsakene til å vurdere rapporten opp mot oljekatastrofen.

– Det at definerte, risikoreduserende tiltak ikke blir implementert før en arbeidsoperasjon blir utført, ser vi som alvorlig – og det er derfor dette er påpekt. Vi ser det også som viktig at storulykkespotensialet og bruk av risikovurderinger blir reflektert selv når man foretar mindre endringer, sier Inger Anda i Petroleumstilsynet. Hun understreker at undersøkelsen «ikke har hatt som mål å gi et objektivt bilde av risikoen», men å få bedre forståelse for utfordringene til dem som er involvert i eller blir berørt av risikoanalysene i Nordsjøen.