I dag er det seminar i Stortinget om Afghanistan i regi av SV under tittelen «Exit Afghanistan?». Både utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, deltar.

I en rapport fra Stortingets ombudsmann for forsvaret som Aftenposten har fått tilgang til, kommer offiserer i Afghanistan med til dels skarp kritikk av Norges politikk.

«Det understrekes det inkonsekvente i at mens de militære styrkene bygger opp sikkerhet, så mangler til dels samordningen og samvirket mellom sikkerhetsarbeidet og de to andre utviklingspilarene fra Norges side: utviklingstiltak som skal bygge opp det sivile samfunn samt myndighets- og nasjonsbygging», skriver ombudsmannen.

Gjør ikke nok

Ombudsmannen og hans nemnd intervjuet offiserer og soldater under et besøk i Afghanistan i mars. Da sa flere offiserer som driver opplæring av afghanske styrker, at utviklingen i de «norske» områdene de siste par årene reelt sett har gått gal vei, ikke minst hva angår den sivile innsatsen.

«Flere understreker at den norske sivile bistand ikke synes tilstrekkelig. Det blir også gitt uttrykk for et forholdsvis spent forhold mellom militære og sivile hjelpeorganisasjoner», heter det i rapporten.

Ombudsmannen påpeker at de norske soldatene føler seg som «soldater med humant ansikt», og at de reagerer kraftig på at de ikke har mulighet til å avhjelpe nød og bistå afghanerne direkte.

Med sterke opplevelser

Rapporten tegner for øvrig et meget positivt bilde av de norske soldatene. De beskrives som engasjerte, kunnskapsrike med reflekterte holdninger, medfølelse og medmenneskelighet.

Dag Johnny (22) fra Tananger utenfor Stavanger og Awais Aslam (22) fra Mortensrud utenfor Oslo er nettopp kommet hjem fra Afghanistan. Aftenposten traff dem da de forberedte seg på Afghanistan-oppdraget i fjor høst, i indre Troms.

Nå er det tid for å oppsummere, på Festningsplassen på Akershus, rett før ca. 300 soldater skal motta medaljer for sin innsats.

– Bildet rapporten gir mener jeg er riktig for første del av vårt halvår i Afghanistan, når det gjelder utviklingen. Som da vi gikk inn i et nytt område nordvest for den norsk leiren Meymaneh, og så trakk oss ut igjen. Men mot slutten av halvåret, da det ble etablert grenseposter og politi, ble det bedre, sier Dag Johnny. Han ønsker ikke å kommentere det politiske innholdet i rapporten.

Ut fra egne opplevelser er han optimistisk med tanke på utviklingen i Afghanistan.

– La oss si at du kjører gjennom en landsby første gang. Du ser at kvinner og barn sendes unna. Neste gang du kjører gjennom står barna og vinker, gir tommelen opp. Det er en dokumentasjon på fremgang. For oss virker trefningene vi opplever som krampetrekninger. Motstanderne ser at vi vinner frem i stadig flere områder, sier han.

Å bli skutt på.

Allerede 22. desember ble det alvor for Dag Johnny. Under et oppdrag sammen med soldater fra Telemark bataljon, i det vanskelige Ghowrmach-området sør for Meymaneh, opplevde han å bli beskutt for første gang.

–Vi fikk først melding om at en mann er sett «i stilling», med våpen. Så ble det skutt. Da er det virkelig, ikke lenger trening. Jeg vet ikke om det går an å forklare hvordan det er. Senere skjedde det flere ganger. Men jeg har aldri følt meg redd, tenkt at nå er det slutten, sier han.

Aslam har oppholdt seg mest i leiren i Meymaneh, der mekanikeren har høstet stor anerkjennelse for å få hardt prøvede pansrede biler på veien igjen. Men også han har vært i Ghowrmach.

– Jeg har vært litt skremt. Jeg har tenkt at jeg som pakistaner ville være et attraktivt mål. Afghanere liker ikke at vi er der. Men med min urdu fikk jeg snakket med de afghanske soldatene, og ble beroliget. Jeg fikk god kontakt. De er opptatt av hvordan Norge ser ut, cricket og indiske filmer, smiler han.

Også han ser positive tegn.

– Mange ser på oss norske som noen som er med på å sørge for at samfunnet går oppover. Som hyggelige folk. Men det er forskjeller på Meymaneh og Ghowrmach. Der får du høre at folk hilser vennlig på deg om dagen, og skyter på deg om natten. Du vet aldri hvem som er din fiende, sier Aslam.

Det dramatiske halvåret

Halvåret Awais og Dag Johnny har vært ute, har vært det mest dramatiske siden Norge i 2003 fikk ansvar for Meymaneh og distrikter rundt.

25. januar ble Claes Joachim Olsson (22) drept av en veibombe. 2. mai ble ni soldater såret i kamper, to av dem kritisk.

– Det er tungt å tenke på at «Jokke» han gikk bort. Dagen i forveien var vi på samme oppdrag i Ghowrmach, sier Aslam.

– Den 2. mai spilte jeg volleyball i Meymaneh med helikoptermannskapene da alarmen gikk. Vi følte på kroppen at det var noe stort. Den dagen reddet helikoptermannskapene liv, sier Dag Johnny.

Vil ut igjen

Selv har han nå søkt en ny fast stilling i Forsvaret. Det er derfor han kun ønsker å bruke fornavn i dette intervjuet. Får han ikke stillingen, er han klar for en ny periode i Afghanistan. Også Aslam har ønsket å forlenge oppholdet i Afghanistan. Foreløpig har sykdom i familien satt en stopper for det.

Nå venter sydenferier på dem begge, og mer samvær med familie.

– Det er godt å komme hjem. Jeg skal innrømme det. Men savnet etter å komme ut igjen, meldte seg raskt, sier Dag Johnny.