– Det er hundre år siden Hæren og Sjøforsvaret tok i bruk Flyvervesenet, med luftballonger og senere fly. Nå tar vi i bruk cyberspace, sier forsvarssjef Harald Sunde.
Han bekrefter at Forsvaret bygger opp det som i praksis er landets femte forsvarsgren, en organisasjon som i løpet av ett år har vokst fra null til 1500 ansatte.
Cyberspaceforsvaret er et svar på USAs president Barack Obamas varsling av en ny kommando som skal forsvare Pentagons datanettverk og forberede USAs evne til krigføring på nettet. Dette innebærer, ifølge det amerikanske forsvaret, en like stor endring på slagmarken som flyvåpenet innebar under 2. verdenskrig.
Cyberspaceforsvar er også en del av NATOs nye strategi. Alliansens sjef, Anders Fogh Rasmussen, mener trusselen fra Internett kan ødelegge et helt samfunn, uten at en eneste soldat krysser grensen.
Utsatt infrastruktur
Hackere kan lamme infrastruktur som strømnett, vannverk, militære systemer, bank- og finansvesen og industrier som olje- og gassektoren.
Den nye norske forsvarsenheten får ikke egne uniformer og blir foreløpig ikke formalisert som en egen forsvarsgren.
– Men for å illustrere hvor stort dette grepet er påpeker jeg at organisasjonen får et omfang som en femte forsvarsgren. Den er nå på størrelse med dagens Luftforsvar, sier Sunde.
Cyberforsvaret blir underlagt nettopp forsvarssjefen.
– Navnet er foreløpig ikke klart. Jeg har sagt til Roar Sundseth, som har ansvaret for oppbyggingen, at han godt kan gjennomføre en navnekonkurranse, sier Sunde.
Nettkrig i Norge
Cyberwarfare (nettkrig) omfatter all bruk av datamaskiner og Internett til strid i cyberspace. Det er nettopp hva 850 soldater og offiserer har øvd på de siste tre ukene i forbindelse med en NATO-øvelse på Jørstadmoen ved Lillehammer. Sammen med Norge har blant annet USA, Frankrike, Polen, Tyrkia, Østerrike, Kroatia, Singapore og New Zealand testet ut hvor godt NATOs militære systemer for datakommunikasjon og samband snakker sammen.
Fremtidige militære operasjoner vil ligne på dataspill. Deltagerne har det samme bildet på skjermen og bytter på å samle informasjon, ta beslutninger og fyre av våpen.
– Det moderne militære samband er så langt fra kobbertråden som vi kan komme, sier Sunde.
Sårbarheten øker
Nye metoder krever også nye forsvarsverk.
– Dette handler også om cyberdefence. Vi trenger brannmurer for å beskytte oss mot alt ned til hackere som sitter på gutterom rundt om i verden, sier Sunde.
Generalmajor Roar Sundseth, som har øverste ansvaret for fagområdet, konstaterer at flyt av følsom informasjon ikke bare mellom norske hær- og sjøstyrker, men mellom norske sjøstyrker og amerikanske, øker sårbarheten.
– Det er særdeles viktig at vi tar et grep om cyberdefence. Både mens vi utvikler organisasjonen og siden vil vi samarbeide tett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det er de som har det overordnede ansvar for å informere statsadministrasjonen om dataangrep mot Norge, sier Sundseth.
Den nye enheten vil være representert på over 60 steder i Norge.
– Kraftsentrene vil være Jørstadmoen og Kolsås, sier Sundseth.
De lærer å bli nettverkssoldater. I tillegg til å beherske stridstekniske ferdigheter, som vanlige soldater, må studentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) også løse kompliserte teknologiske utfordringer når de er trøtte og slitne.
