(Se faktaboks for spørsmålene)
Friske minoritetselever IQ-testes på gale premisser og stemples i stor grad som utviklingshemmede eller uintelligente, konkluderer professor Joron Pihl ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo.
Testene spiller en viktig rolle når PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) anbefaler å ta elever ut fra vanlig undervisning og gi dem spesialundervisning.
Tilskrevet lav IQ
Pihl har undersøkt rundt 130 sakkyndige vurderinger ved to kontorer i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i Oslo fra 2001-05. Elevene var fra 6 til 16 år.
- 21 prosent av elevene ble diagnostisert med intelligensnivå som lettere psykisk utviklingshemmet. 79 prosent av elevene hadde, ifølge PPT, lavere IQ enn gjennomsnittet. Det viser med stor tydelighet at minoritetselever blir tilskrevet lav IQ i uforholdsmessig stort omfang, sier Joron Pihl.
Hun er ute med en revidert utgave av boken Etnisk mangfold i skole - Det sakkyndige blikket fra 2005.
I dag legges resultatene legges i dag frem og diskuteres på et fagseminar.
Tatere og samer
- PPT definerer mangelfulle ferdigheter i norsk språk som lærevansker som igjen berettiger at eleven tas ut av vanlig undervisning og plasseres i spesialundervisning. Enhver person som er i ferd med å tilegne seg norsk, vil ha mangefulle ferdigheter i det norske språket. Flerspråklighet defineres som et avvik, og det er etnisk diskriminerende, sier Pihl.
Hun sammenligner dagens PPT-praksis med en lang tradisjon i Norge for å nedvurdere etniske minoriteter.
- Da rasehygienebevegelsen dominerte i mellomkrigstiden, var det bred enighet om at samer og tatere var mindreverdige mennesker med små sjelsevner. Politiske myndigheter og forskningsmiljøer var enige om dette. PPT viderefører fortidens etniske diskriminering i skolen, sier Joron Pihl.
Rettssikkerhet
Advokat og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune sier at professor Pihl avdekker hvordan et stort antall barn skyves ut av skolen på feilaktig grunnlag.
- Hun beskriver hvordan barn som, naturlig nok, ikke skårer særlig høyt på tester som forutsetter at de kan godt norsk, gis merkelappen lettere psykisk utviklingshemmet. De fratas også god undervisning i norsk og andre fag. Dette skjer uten forsvarlig rettssikkerhet, sier Hillestad Thune.
- Foreldrene får ikke innsikt i testingen og er i praksis prisgitt resultatene og hvordan de brukes. Når et barn behandles slik, er det brudd på menneskerettighetene, sier hun.
Gro Hillestad Thune var medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen fra 1984-99.
Retten til utdanning er beskyttet av flere bestemmelser i flere konvensjoner i menneskerettighetsloven.
- Bruker mange tester
- Når PPT utreder en elev, er vi svært opptatt av å hente ut mest mulig om elevens mestringspotensial. Vi bruker mange ulike tester. Den mest brukte testen på minoritetsbarn med mangelfullt norsk språk er Leier-R, som ikke er en verbaltest, sier Walter Føyen, leder for PPT i Oslo.
- Dessuten kartlegger vi mye annet enn testferdigheter, selvfølgelig. Vi påser at syn og hørsel er sjekket, intervjuer elevene og deres pårørende, utreder hvor stødig eleven er i sitt morsmål og undersøker også barnets sosiale og faglige fungering. Alt dette brukes til å avgjøre om PPT anbefaler at en elev skal ha spesialundervisning, sier han.
- Pihl får stå for sin forskning. Vi synes ikke det er galt med testing. Men det som er galt, er å slutte intelligens på bakgrunn av en test dersom eleven ikke har språklige eller kulturelle forutsetninger som ligger til grunn for testen. Det gjør ikke PPT, sier Føyen.
- Jeg betviler ikke at Pihl kan ha funnet dårlige sakkyndige vurderinger, sier han.
Men han tar sterk avstand fra sammenligningen Pihl gjør mellom dagens IQ-testing av minoritetselever og det som skjedde med tatere og samer i mellomkrigstiden.
