Ingen vet når storraset kommer, men historien viser at det går to-tre store fjellskred her til lands hvert århundre. Fire fjellmassiver er nå under kontinuerlig overvåking, der sensorer i fjellsprekkene varsler myndighetene som skal ha kriseplaner klare.

I løpet av denne sommeren blir nye området med usikkert fjell kontrollert av geologer. Høyst sannsynlig vil flere områder få varslingsutstyr.

Bare i Troms er det til nå påvist 91 skredfarlige områder der man kan frykte virkelig store fjellskred.

Usikkert fjell

Med data fra satellitt, GPS og radar danner geologene seg et bilde av de mest utsatte stedene. Fylkene Troms, Møre og Romsdal samt Sogn og Fjordane har mest usikkert fjell.

- Vi konsentrerer oss nå om disse tre fylkene, senere vil vi undersøke andre deler av landet der satellittbilder viser bevegelser. Vi undersøker også om lokalbefolkningen merker endringer, sier Reginald Hermanns som leder skredgruppen i Norges geologiske undersøkelse, NGU.

- Vi har identifisert en del fjell som har større potensial for storras enn andre, sier han.

Årsakene til store fjellskred kan være mange. Enkelte fjell har betydelig mer sprekkdannelse enn andre. Nedbør, vanntrykk, jordskjelv og is kan skape utglidninger, men mange historiske fjellskred har skjedd uten en påviselig, ekstern utløsende årsak.

Når permafrosten smelter, kan dette på kort sikt forårsake flere steinsprang og steinskred, men vil neppe forårsake storras. Større effekt av permafrostendring vil kunne ta flere tiår, og kanskje mer enn hundre år.

- Norske fjell har beveget seg helt siden istiden, noen mer enn andre, sier Reginald Hermanns.

Prosjektet som nå pågår konsentrerer seg om usikre fjellmassiver der skred på over 100.000 kubikkmeter kan komme. De ustabile fjell som nå overvåkes inneholder mange millioner kubikkmeter fjell.

Bekymret

Nordnes i Lyngen er et slikt område. Her beveger 22 millioner kubikkmeter fjell seg utover med 5-7 centimeter i året. Om dette raser ut, vil det bli en flere titalls meter høy flodbølge som vil gå frem og tilbake i Lyngenfjorden. Minst tre kommuner og 6000 mennesker vil bli direkte berørt.

- Dette opptar selvsagt befolkningen. Det er en god del bekymring, og vi er glad for at området overvåkes, sier Roald Elvenes som er teknisk sjef i Kåfjord kommune. Han er ansvarlig for overvåkingen av Nordnes, og i samarbeid med Fylkesmannen i Troms arbeider de nå med en evakueringsplan.

- Om bevegelsene i fjellet øker, vil vi varsles automatisk. Da skal mulig berørte områder evakueres i løpet av 72 timer, sier Elvenes. Han påpeker at det ikke er noen direkte frykt i kommunene, men usikkerheten skaper uro.

At mer fjell nå undersøkes for rasfare, synes Elvenes er svært positivt. Men kommunen mangler penger til sitt sikkerhetsarbeid, og en søknad på 30 millioner kroner til Næringsdepartementet førte til en bevilgning på 3 mill kroner.

- Vi ønsker forutsigbarhet, og mangler penger til driften av fjellovervåkingen. En klage er nå til behandling i departementet, sier han.

Våkner av ras

Ingrid Eliassen har bodd i Kåfjorddalen under Stortinden hele sitt liv. Nå bor hun på hjemplassen, der steinblokker store som hus pryder utkanten av eiendommen.

- Jeg har aldri vært redd, men har våknet mange ganger om natten av steinras. Jeg føler meg ikke truet, sier hun.

Fra unge år husker hun godt at en steinblokk kom hoppende mens de holdt på med våronn. Foreldrene var vante med slikt, og arbeidet gikk videre.

- Men det er fint at eksperter overvåker fjellet. Dette må bli fulgt opp videre. At kommunen nå lager evakueringsplan, oppfatter jeg som betryggende, sier Eliassen.

Enorme sprekker

8-900 meter over Kåfjorddalen er fem geologer i arbeid. De studerer de geologiske strukturene, og prøver å fravriste fjellet hvilke planer det har fremover. Her er enorme sprekker i fjellet, og store partier nærmest henger utover dalen.

- Det ser ikke fint ut. Geologien her er spesiell, sier Halvor Bunkholt som leder feltarbeidet. Geologenes jobb er å samle inn fakta, samt se om satellittbilder og GPS-målinger stemmer med virkeligheten. Deretter skal dataene evalueres, og først ved juletider vet de mer om sommerens undersøkelser.

Geolog Tim Redfield ser klare likhetstrekk mellom fjellene i de mest rasutsatte fylkene.

- Her er forkastninger og store sprekkdannelser. I Lyngen er det noe spesielt siden fjellet fortsatt hever seg i øst, men går ned i vest, sier han.