6. og 7. juli ble de to statlige ventemottakene på Lier og Fagerli påtent og totalskadet etter opptøyer blant rasende asylsøkere med avslag på asylsøknadene. 250 beboere ble overført til andre mottak. Der fortsatte bråket med slåsskamper, drapstrusler mot ansatte og ildspåsettelser.

Ved Haslemoen mottak som mottok 66 av beboerne fra Lier, var det 18 brannalarmer i løpet av august - siste uttrykning var for en uke siden.

Aftenposten har sett nærmere på hva som har skjedd etter de alvorligste opptøyene ved norske asylmottak noensinne:

UDI får nå en stor ekstraregning som følge av høye kostnader til vakthold og strengere sikkerhetstiltak. Ventemottakene blir dessuten ikke gjenopprettet – de ansatte ved det nedbrente ventemottaket på Lier fikk i forrige uke oppsigelse i posten.

Få har reist.

- Alle beboerne skal hjem, sa skal statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet umiddelbart etter opptøyene. To måneder senere er mer enn ni av ti beboere fra de nedbrente mottakene fortsatt i Norge.

Årsaken er til at de fortsatt er i landet, er at deres identitet er uklar, eller at Norge ikke har returavtale med deres hjemland.

Dyster UDI-rapport

I en rapport til justisminister Knut Storberget som Aftenposten har fått innsyn i, tegner UDI et meget dystert bilde av kostnadene og utfordringene:

- Det er ingen tvil om at dette har vært krevende og alvorlig. Det er først de siste ukene at vi har fått en mer normal situasjon, sier UDI-direktør Ida Børresen.

UDI peker på at dette ikke er enkeltstående handlinger som skjedde brått og uventet, men «det foreløpige sluttpunkt på en situasjon som har preget ventemottakene i hele deres levetid».

I løpet av noen uker har UDI vært nødt til å bruke 5 millioner kroner på ekstra vakthold ved Haslemoen, Hanskollen og Stange.

Belønnet for opptøyer?

UDI vedgår at det kan være mulig å se på flyttingen av beboerne som et tilbakeslag, og advarer mot at dette ikke må oppleves som en belønning.

- Men har ikke opptøyene lønnet seg for mange av beboerne, når de fleste fortsatt er i landet og de er blitt flyttet til bedre mottak?

- Vi har jo innført strengere tiltak overfor dem som sto bak bråket. Samtidig må de flytte til andre mottak i forskjellige deler av landet.

- De fleste har vært nødt til å flytte ut av Oslo-området, og de ser neppe på det som en belønning. Dessuten har vi foreslått flere strengere tiltak overfor beboere som opptrer truende eller voldelig, sier Børresen.

Slutt på ventemottak.

I 2005 vedtok alle partier på Stortinget – bortsett fra Frp – å opprette ventemottak. Dette skulle være et frivillig og «verdig» tilbud til asylsøkere uten lovlig opphold frem til de reiser fra Norge.

Her skulle de få tak over hodet, mat, helsehjelp og nødvendige ting som såpe og toalettsaker – og 100 kroner i lommepenger pr. uke.

Etter at beboerne satte fyr på Lier og Fagerli, er mottakene nå paradoksalt nok historie. Dermed forsvinner det som den rødgrønne regjeringen i 2005 betegnet som en viktig del av returarbeidet.

Nå utredes i stedet å opprette retursentre hvor folk ikke blir boende like lenge.