- Bittert at de ikke innrømmet feil

- Vi er veldig bitre over at sykehuset ikke kunne vedkjenne seg at de hadde gjort en feil. Vi kan forstå at feil kan skje, men at ingen tar ansvar for feilen, men isteden forteller oss at alle rutiner og prosedyrer er fulgt, synes vi er vanskelig å takle, sier Nina og Bjørn Brøndbo. De har to friske gutter, Edwin (10) og Oscar (7). Da det tredje barnet meldte sin ankomst i april 2002, visste de vordende foreldrene hva de gikk til. Trodde de. Under fødselen ble fosterlyden dårlig. Legene på sykehuset ville vente og se. Til Sslutt ble fosterlyden helt borte, og i hui og hast bar det til operasjonsstuen for keisersnitt. Men for sent. - Da Edda kom ut, var hun død. En flink anestesilege fikk liv i henne igjen, forteller Bjørn Brøndbo. Edda ble sendt rett til Rikshospitalet, hvor den lille jenta kjempet for livet i tre døgn. - Da fikk vi vite at hun ville overleve, men at risikoen for at hun hadde varige skader, var stor. Senere ble det konstatert at hun har cerebral parese.

Fulgte boken.

Noen uker etter de dramatiske døgnene ble foreldrene innkalt til sykehuset hvor Edda ble født. - I en samtale med legen som hadde ansvaret for fødselen, fikk vi vite at de hadde gjort alt etter boken. Ingen informerte oss om at vi kunne gå videre med saken. De syntes det hele var merkelig, og kunne ikke fri seg fra tanken på at sykehuset hadde begått en feil. De begynte å søke på Internett. Der fant de en familie med en lignende historie. De kontaktet dem. - De anbefalte oss å kontakte advokat Steinar Winther Christensen. Han sa umiddelbart at dette så ut som feilbehandling.

Får erstatning.

Nå har Norsk Pasientskadeerstatning konkludert med at sykehuset burde reagert mye tidligere. Sykehuset hadde gjort en feil. Familien er tilkjent erstatning, men ligger fortsatt i forhandlinger om erstatningsbeløpet. Edda er i dag en blid jente som elsker rosa og dukkene sine. - Hun er mentalt helt med, men hun kan ikke gå og hun sliter med språket. Det gjør at hun også sliter sosialt. Hun har masse glede av brødrene sine, og elsker å leke med dem, forteller Nina og Bjørn Brøndbo, fortsatt bitre over tausheten de opplevde fra sykehusets side i april 2002.