Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Unge Høyre-leder, Henrik Asheim, frykter at Høyre og Ap vil sørge for at datalagringsdirektivet blir innført.

    FOTO: FOTO:UNGE HØYRE

- Bryter med viktige Høyre-prinsipper

Unge Høyre-leder, Henrik Asheim, mener partiets stortingsrepresentanter nå må rette opp ryggen og si nei til datalagringsdirektivet.


Fredag skrev Aftenbladet.no at Høyre, på tross av mye uenighet internt, trolig går inn for å innføre datalagringsdirektivet.

Erna Solberg er blitt tolket i retning av at Høyre av hensyn til EØS-avtalens framtid vil stemme ja. Bent Høie, som selv er skeptisk til direktivet, sier han vil være lojal dersom partiet sier ja.

- Da kan vi bruke vår innflytelse, som Arbeiderpartiets trolig eneste støtteparti i Stortinget, til å begrense skadevirkningene i forhold til folk flests personvern, sa Høie til Aftenbladet.no.

Partiets forrige stortingsgruppe gikk inn for direktivet, men nå skal den nye gruppen vurdere saken på ny.

«Høyre er tungen på vektskålen i denne saken, og det er skikkelig flaut hvis vi går inn for direktivet.» Henrik Asheim, Unge Høyre-leder

- Bryter med våre prinsipper

Sp og SV har allerede sagt at de er imot direktivet. KrF har ikke avgjort saken, men er svært skeptiske. Det betyr at Høyre kan avgjøre saken når den kommer opp i Stortinget.

Unge Høyre-leder, Henrik Asheim, er kraftig motstander av direktivet, og mener Høyres stortingspolitikere nå må rette opp ryggen og si hvor grensen går.

- Høyre er tungen på vektskålen i denne saken, og det er skikkelig flaut hvis vi går inn for direktivet. Partiet har vært forkjempere for personvern og personlig integritet. Derfor bryter direktivet med våre viktige prinsipper, og det er uansvarlig dersom vi går inn for dette, sier han til Aftenposten.no.

Han viser også til Høyres stortingsvalgprogram for 2009-2013, der det på side 50 står:

«For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.»

Aasheim mener hans eget parti overdriver konsekvensene av å si nei til EØS-avtalen, og er klar på at Norge bør bruke reservasjonsretten for å stanse direktivet.

«Det er verken liberalt eller konservativt å gå inn for direktivet» Henrik Asheim, Unge Høyre-leder

Falitterklæring

FOTO: Junge, Heiko

- Noen ganger må vi politikere sette grenser, og dette er et slikt tilfelle. Jeg håper i det minste våre representanter blir fristilt, og ikke må stemme i tråd med partiet, sier Unge Høyre-lederen.

Han nå utfordrer nå Høyre til å komme med andre argumenter enn EØS-avtalen for å begrunne hvorfor partiet skal si ja.

- Det er verken liberalt eller konservativt å gå inn for direktivet. En viktig årsak til at jeg meldte meg inn i Høyre, er at partiet har integritet i forhold til synet på overvåkning. Det er et stort nederlag og en fallitterklæring dersom vi stemmer for dette, sier han.

- Bør ikke være fødselshjelper for Ap

Høyres stortingspolitikere Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner har gått kraftig ut mot direktivet. Begge har sluttet seg til den tverrpolitiske kampanjen «Stopp Datalagringsdirektivet», der Venstre-politiker Lars-Henrik Paarup Michelsen er initiativtaker.

Tetzschner skal selv holde appell under tirsdagens åpning. Han har følgende å si om at Høyre kan avgjøre saken:

- Høyre må ta debatten rundt direktivet, men vi bør ikke bli noen fødselshjelper for Ap. Det er ikke naturlig for oss å assistere Ap i en sak der Regjeringen er splittet, sier han til Aftenposten.no.

Torbjørn Røe Isaksen mener man nå må avvente situasjonen til partiet har konkludert.

- Mitt standpunkt er kjent, Norge bør benytte seg av reservasjonsretten. Det utgangspunktet tar jeg med meg inn i prosessen, sier han til Aftenposten.no.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Vedtatt i 2006. Alle tele- og nettleverandører må lagre trafikkdata i minimum seks måneder og maksimum to år. Det er kun tillatt å lagre informasjon som er nødvendig for å identifisere avsender og mottager, samt data for lokalisering av mobile enheter. Innholdet i kommunikasjonen er forbudt å lagre. Informasjonen skal være tilgjengelig for politi og etterforskning i seks til 24 måneder, men politiet må ha gode grunner for å få innsyn. Direktivet har vært omdiskutert i EU, men beslutningsprosessen ble fremskyndet etter terrorangrepene i Madrid og London. Hovedmålet med direktivet er å kunne bekjempe organisert kriminalitet, terrorisme og alvorlig kriminelle handlinger. Norge var pliktet til å ta stilling til direktivet i januar 2009, men saken er ikke avgjort og har inntil nylig i liten grad blitt diskutert politisk. Her kan du lese hvordan justis- og politidepartementet vurderer direktivet. EU har også informasjon. Danmark har innført direktivet med lagringstid for alle typer data på ett år. I Sverige har man ennå ikke innført direktivet, men det er foreslått å lagre data i ett år. Blant andre Storbritannia og Irland har innført direktivet, men ifølge Teknologirådet er det i svært mange land fortsatt debatt om hvordan direktivet skal fungere i praksis og hvor lenge data skal lagres. Her kan du se hvordan prosessen ligger an i de ulike landene. Kilder: EU, Teknologirådet.

SV: Mot AP: For. SP: Mot. Venstre: Mot. Krf: Ikke avgjort. Høyre: Ikke avgjort. Frp: Mot.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet

Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger