- De svakeste elevene taper på åpent landskap

Les også: - Stoltenberg tar feil - Gode lærere må få mer Stoltenbergs eget skoleløft Stoltenberg reagerte på barnas skolegang Skole og klima viktigst i Stoltenbergs tale – Orden og faste rammer best for elevene

---

Delta i debatten: Bør vi gå tilbake til de gamle klasserommene?

---

Tegningen øverst på denne siden viser en fløy i nyrestaurerte Marienlyst skole i Oslo, som er ventet å stå ferdig i september 2010. Fløyen skal tas i bruk av 6. og 7. trinn i grunnskolen. Skolen er tegnet som en typisk «baseskole». Elevene skal kunne sitte i et stort, åpent landskap - såkalt baserom - med plass til 120 elever. Der skal de sitte samlet og jobbe, mens de skal kunne pendle mellom forskjellige grupperom, som ligger på hver side av fellesrommet. Flere steder rundt omkring i landet blir skolebygninger restaurert og nybygget i samme stil. Dette skjer fordi skolene skal tilpasse seg den nye skolestrukturen.

For løs struktur?

For i 2002 forsvant på både den tradisjonelle klasseinndelingen og klasseforstanderen på landsbasis. Dagens nyrestaurerte skoler skal dermed være åpne og fleksible, og både aldersgrupper og årstrinn skal kunne blandes i forskjellige grupper. Men i årets nyttårstale stilte statsminister Jens Stoltenberg spørsmål om Norge hadde gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen. Han trakk blant annet frem at norske elevers dårlige rangering i internasjonale målinger er et varsku. Les Aftenpostens leder om nyttårstalen: Optimistisk Stoltenberg Flere fagpersoner støtter statsministeren når det gjelder spørsmålet om det var smart å fjerne klassen som organisatorisk enhet og erstatte den med åpent skolelandskap og elevgrupper av skiftende størrelse.

- Mye støy og uro

Per Ramberg, leder av Program for lærerutdanning ved NTNU vil ha tilbake de gamle klasserommene. - Jeg tror elevene trenger faste, godt rammer, sier Ramberg til Aftenposten.no. Han mener at en åpen løsning går ut over de svakeste elevene og gjør det vanskelig å lære på grunn av uro og støy. - De internasjonale undersøkelsene har også påpekt at det er mye støy og uro i norske skoler, sier Ramberg.

- De svakeste taper

Ramberg mener det blir viktig å finne en stø kurs og ikke panisk prøve å løse opp i problemene i skolen med enkle, kjappe løsninger. - Jeg tror at lærerne er lut lei vinglingen som skolen i Norge har blitt utsatt for. Nå må vi finne en stø kurs, sier Per Ramberg. - Jeg tror vi taper mye på de såkalte baseskolene. Klasseskolen er langt å foretrekke, sier Knut Myhrer, hovedvernombud i Oslo-skolen, til Aftenposten.no. - Jeg er opptatt av det sosiale læringsmiljøet rundt en klasse, og de store fellesskapene blir for lite intime. Nærheten blir borte, og det taper de svakeste på, sier han.

- Mer press på lærere

- Dessuten gir klasserom en mye bedre styring. Dagens åpne løsninger bidrar til mer stress og press på den enkelte lærer, og det går mer tid til tilrettelegging og planlegging – tid som heller burde vært brukt på læring, sier han. Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, er enig i at det er vanskelig for læreren å være en god leder i store, åpne areal. - Det er en utfordring å formidle og undervise i en løsning der det er mye støy, bråk og uro. Elevene må ta mye ansvar selv, og det er lett å bli distrahert, sier Nordahl til Aftenposten.no.

Vil ha evaluering

Utdanningsforbundet mener det er viktig at Stoltenberg reiser spørsmålet om undervisningsstrukturen i skolen. - Vi mener det er viktig å stille spørsmålet om det har vært for lite struktur i skolen. Det ønsker vi velkommen, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Aftenposten.no. - Nå er det mange ulike løsninger for hvordan undervisningen struktureres, og undervisningen har fått preg av at elevene må forholde seg til mange ulike grupper. Nå har de ingen fast klasse, men er stadig i bevegelse, sier hun. - Dette er en mer ustrukturert hverdag, og for noen skaper det også økt utrygghet. Jeg er engstelig for at noen taper på dette, sier Holst til Aftenposten.no. Hun etterlyser også en evaluering av hvordan de nybygde baseskolene fungerer i praksis. - Dette er en revolusjon i forhold til hvordan vi er vant til å bygge skoler, og vi må ha en evaluering av hvordan det påvirker læremiljøet, sier hun.