Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Jwad Khan, Uriel Rendeon Polania og Elias Belfkih tviler på at flere minoritetselever fører til dårligere karakterer og høyere frafall.

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

- Det forbauser meg ikke i det hele tatt

En ny studie viser at andelen minoriteter har svært liten betydning for elevenes prestasjoner, både på ungdomsskolen og i videregående. Rektor og elever ved Sogn videregående skole tror det stemmer.

Aftenposten.no skrev i dag at en ny omfattende rapport fra sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund ved UiO konkluderer med at andelen minoritetselever har svært liten betydning for hva slags prestasjoner elevene ved de aktuelle skolene har.

Studien ser på sammenhengen mellom elevsammensetning, frafall og karakterer i Oslo-skolen, og der heter det i konklusjonen «at andel minoriteter ved skolene har ingen - eller svært liten - betydning for elevenes skoleresultater. Dette gjelder både på ungdomsskolenivå og i videregående skoler».

En av skolene som var med i forskernes studie er Sogn videregående skole. Her er andelen minoritetselever større enn ved de fleste andre Oslo-skolene.

Jwad Khan (19) går andre året på billakk-linjen. Han har pakistanske foreldre, men er selv født og oppvokst i Norge.

Lang skolevei øker fraværet



Sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund.

FOTO: Furulund Svein Erik

Skoleeleven liker seg på Sogn, men skulle ønske det var flere majoritetselever ved skolen. Han tviler imidlertid på at flere minoritetselever fører til lavere karakterer og større frafall.

- Nei, det tror jeg ikke har noe å si, sier han, mens klassekamerat Elias Belfkih (19) nikker anerkjennende.

Khan mener den lange skoleveien er en viktig årsak til at noen elever faller fra eller får dårlige karakterer.

- Jeg må stå opp klokken seks hver dag for å komme tidsnok. Det går greit for min del, men andre kommer seg ikke opp tidsnok, og da øker fraværet, sier han.

- Skremselsretorikk nytter ikke



Rektor Thomas Koefoed ved Sogn videregående skole er ikke overrasket over at andelen minoritetselever har svært liten betydning for elevenes prestasjoner.

- Det forbauser meg ikke i det hele tatt, sier han til Aftenposten.no.

Koefoed mener Norge er blant de landene i Europa med best integrering, og er klar på at det ikke lenger nytter å komme med skremselsretorikk om skolesituasjonen. Ifølge rektoren bidrar også nye tall og studier til en stadig mer nyansert debatt.

Likevel er han klar på at skolen har store utfordringer.

- Manglende språkkunnskaper og sosial kompetanse er hovedutfordringene. Dette er noe vi jobber veldig mye med på Sogn, og vi har veldig flinke lærere. Samtidig er vi en ren yrkesfaglig skole, og i forhold til mange andre skoler får vi inn flere elever med lavere gjennomsnittskarakterer som følge av språkvansker, sier Koefoed.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Oslo har inneværende skoleår 40 prosent minoritetsspråklige elever. På 56 av 125 grunnskoler er minoritetselevene i flertall. På seks skoler er andelen over 90 prosent. Av 21051 elever fra språklige minoriteter får 12704 elever særskilt norskopplæring. Mange foreldre, både etnisk norske og med minoritetsbakgrunn, velger å flytte barna fra de rene minoritetsskolene. Allerede på 1990-tallet ble et forslag om bussing av elever diskutert, og kontant avvist. I høst foreslo Ap-politiker Elvis Nwosu å innføre et tak på 50 prosent minoritetselever og busse elever etter loddtrekning. Både statsråd Audun Lysbakken og Oslo Ap vil endre skolekretsene for å sikre en bedre blanding. Kilde:Aftenposten.

Disse spørsmålene ville forskerne finne svaret på: Hvilken betydning har skolen for Oslo-elevenes karakterer og eventuelle frafall? Har andelen minoritetselever på skolen noen betydning for elevenes skoleresultater? Forskerne har fått tilgang på detaljert, anonymisert, data om elevene i Oslo-skolen. Dette er første gang man har en så omfattende studie av skolens effekt på karakterer og frafall i Norge. I tillegg til Birkelund bidro Are Skeie Hermansen og Øystein Evensen til rapporten. Elevene ble delt inn i følgende grupper: majoritetselever (i hovedsak etnisk norske), 1.generasjons innvandrere og 2.generasjons innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og fra Europa utenom EU/EØS. Forskerne har vært spesielt opptatt av to sider ved skolene: andelen elever som har innvandringsbakgrunn og andelen med velutdannete foreldre. Analysene av karakterer i ungdomsskolen er basert på avgangselevene på 45 ungdomsskoler i Oslo kommune i perioden 2002-2008. Analysene av frafall i videregående omfatter 2002- og 2003-kullene på både yrkesfaglige og studieforberedende linjer, 8528 elever i alt. Disse to kullene har man fulgt fra ungdomsskolen til de gikk ut, eller falt fra, i videregående. Analysene av avgangskarakterer er basert på elever som har fullført studieforberendende linjer på videregående skoler i årene 2005-2008, 9261 elever i alt. Skolene er klassifisert etter hvor mange av elevene som har minoritetsbakgrunn. På denne måten kunne forskerne undersøke om andelen minoritetselever på skolen har betydning for elevenes skoleresultater. Skoleresultater innebærer her elevenes karakterer i ungdomskolen, om elevene gjennomfører videregående skole, og elevenes avgangskarakterer på videregående skole. Konklusjonen er lik for elever i ungdomsskolen og videregående, og i sistnevnte både på studieforberedende og yrkesfaglige linjer: Andelen innvandrere har ingen eller svært liten betydning for karakterer og frafall når man kontrollerer for elevenes individuelle egenskaper (alder, kjønn etc.), og elevsammensetningen på skolen de går på med hensyn til andelen elever som har foreldre med høyere utdanning.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger