-
Khalid Skah hevder barna hans er kidnappet med norske myndigheters hjelp.FOTO: AFP
- Diplomatiet har 300-400 Skah-saker hvert år
Bare Khalid Skahs heltestatus sørger for at denne saken får oppmerksom, sier NUPIs ledende diplomatiforsker Iver B. Neumann.
AV: wenche fuglehaug
Han sier det er veldig uheldig at Marokko-saken er blitt en sak som nå frontes av to utenriksministre.
–Er det noe man jobber for på dette nivået, så er det at slike saker ikke skal bli løftet opp dit. Saken går ut over alle statlige aktører, og på alle måter ut over hverdagspolitikken. Dette kan fastslås, uten å si noe om skyld, sier forskeren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
–Hva er det vi nå er vitne til?
–I bunnen handler det om hvorvidt Marokko skal få styre på sitt territorium, eller om Norge kan ta seg til rette fordi mennesker fra Norge er involvert. Dette er en foreløpig siste hendelse i et historisk drama, en eldgammel konflikt, som går tilbake til tiden før dannelsen av stater. Skal reglene følge jorden eller menneskene? Det er typisk at det nå handler om barn. Vi er alle ekstremt opptatt av barn, og vi har forskjellige koder for hvordan vi tar oss av dem. Og som foreldre til barn er vi villig til å gå så vanvittig mye lenger enn i andre sammenhenger.
–Kan vi sammenligne denne saken med andre saker?
–Da vil jeg si Lillehammer- saken. Og det faktum at israelere gikk til det skritt å skyte en norsk statsborger, Ahmed Bouchiki, på norsk territorium. I Skah-saken har vi med kidnapping og ikke et drap å gjøre, men det handler likevel om å ta seg til rette på en annens territorium.
–Hva er den mest sannsynlige utgangen på dette. At saken blåser over?
–Det tror jeg. Men vi har fått et sterkt forsurende element i forholdet mellom Norge og Marokko. Vi skal heller ikke glemme at Marokko er svært populært i Frankrike. Saken kan bli en belastning for Norge også i forhold til Frankrike.
–Hvilken betydning har det at det handler om en idrettshelt, både i Norge og i Frankrike?
–Uten det poenget hadde ikke dette blitt noen sak med høy offentlighet. Vi har i utgangspunktet 300–400 slike betente saker i året i diplomatiet – bare noen få dukker opp i offentligheten.
Også Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, tror saken vil skli over.
–Det bilaterale forholdet Norge–Marokko preges av økonomiske interesser, turisme osv. Alle har interesse av å avvikle denne saken raskest mulig. Hvis det ikke skjer nye ting fra foreldrenes side med hensyn til barna, vil saken ikke spille noen stor rolle fremover, sier Matlary.
–Det er en opinion i Marokko som forventer skarp verbal protest. Men dette er mye et spill for galleriet, og jeg er sikker på at det er tett og god kontakt mellom vår og deres utenriksminister nå, sier hun.
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
Relaterte bilder
Norske myndigheter, her ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, innrømmer ingen delaktighet i bortføringen av barna. FOTO: TRYGVE MELLVANG-BERG/SCANPIX
Marokkos utenriksminister, Taieb Fassi-Fihri, mener saken minner om en «kidnapping på marokkansk jord». FOTO: ABDELHAK SENNA/AFP
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.
Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet
Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

