- Driver maktmisbruk, kaller det omsorg

- Omfanget av mennesker som havner i hendene på usunne, sektlignende organisasjoner er større enn vi aner. Det sier Arne Tord Sveinall (55), regnet som landets ledende ekspert på temaet. Som leder ved Institutt for sjelesorg ved Modum Bad har han hatt hundrevis av samtaler med mennesker som har brutt med lukkede trossamfunn, som ønsker å gjøre det, eller som er pårørende og som henvender seg med fortvilte spørsmål. Han har også skrevet boken "Troende til litt av hvert", om samme tema.- Hvordan havner nordmenn i disse tvilsomme, lukkede organisasjonene?- Ofte skjer rekrutteringen ved det jeg kaller "love bombing". De som driver rekrutteringen, overøser folk med oppmerksomhet. Denne oppmerksomhet er likevel ikke omsorg. Når Frelsesarmeen gir en tallerken suppe til en uteligger, er det omsorg. Men i sektene bygges det opp en slags mental gjeld. Når vi føler slik gjeld, er vi manipulerbare, sier Sveinall.- Du sier at nesten alle kan havne i slike situasjoner?- I mange tilfeller er det snakk om vanlige mennesker som er fulle av idealisme, som ønsker å leve et sterkt liv, og som ønsker å sette spor etter seg. Ofte dreier det seg også om mennesker som har et behov for å bli styrt, som gjerne ser at andre tar de store beslutningene for dem. Og det kan dreie seg om ekstra sårbare mennesker. Vi er alle sårbare i perioder i livet.- Hvorfor lar vi oss manipulere?- Det skjer når mennesker som der og da har behov for å bli styrt, møter ledere med usunn autoritet. Lederne kan være karismatiske, og de kjenner sin makt, men klarer ikke å begrense den. De er flinke til å få tak på folk ved å sette dem i en slags mental gjeld, gjerne få dem til å føle skyld. Freud mente at skyldfølelse er "kongeveien" til all manipulasjonstenkning.- Når går det galt?- Det skjer gjerne når medlemmene oppdager spriket mellom organisasjonens idealer og målsetninger - som kan være hinsides enhver fornuft - og virkeligheten. De begynner å stille forsiktige spørsmål, som lederne oppfatter som kritiske. Tvil oppfattes som opprør. Spørsmålene skytes tilbake, med anklager om manglende modenhet og åndelighet. At man ikke får anledning til å stille alminnelige spørsmål, er kanskje det mest alvorlige med alt det negative som skjer i disse organisasjonene.- Hvorfor gir avhoppere så like beskrivelser av ledere i sekter, menigheter og lukkede trossamfunn som ellers har både geografiske og religiøse ulikheter?- Det viser at det ikke er innholdet i det gruppene står for som er det viktigste, men måten menneskene håndteres på. At det er klare sammenfall her, er det ingen tvil om.