- Du er virkelig sterk, Axel. Om du trenger en venn, er det bare å ta kontakt

Under tittelen «Er jeg en byrde for alle?» skrev 15-år gamle Axel Røthe en personlig tekst som rørte mange av Aftenpostens lesere.

«Jeg savner det å føle meg inkludert i et fellesskap» skrev Røthe, og beskrev et ensomt liv som blind tenåring.

Les også

Er jeg en byrde for alle?

Jeg er 15 år, blind og trolig en av verdens mest ensomme ungdommer.

Axels Røthe har siden fått et skred av støtteerklæringer i kommentarfeltet på Aftenposten.no og på Facebook. «Trist historie», «stå på, Axel!» og «stakkars gutt» er blant gjengangerne. Men flere er mer konkrete, og oppfordrer 15-åringen til å ta direkte kontakt.

Katrine Dinardi Kristoffersen (18) er blant dem.

- Viktig å handle

- Ingenting løser seg ved at vi sier «så trist det er». Jeg tror ikke Axel Røthe søker medlidenhet, men det var det han fikk. Det er viktig å handle, ikke bare sitte å se på, sier hun.

Kristoffersen skrev følgende melding i kommentarfeltet, sammen med kontaktinformasjon:

«Du er virkelig sterk, Axel, og uønsket må du ikke tenke at du er, til tross for at det er inntrykket du sitter igjen med (...) Jeg er på ingen måte en støttekontakt, men om du skulle trenge enn venn som ikke er trangsynt og uekte, så er det bare å ta kontakt.»

Hun understreker overfor Aftenposten.no at hun ikke vil trenge seg på, og at det er Axels valg om han vil kontakte henne eller ikke.

- Det var noe med måten han formidlet debattinnlegget på. Det var hjelpeløst, men samtidig lener han seg ikke passivt tilbake, sier Kristoffersen, som håper at flere kan bli inspirert til å strekke ut en hånd til dem som trenger det.

- En gripende historie

Assisterende generalsekretær i blindforbundet, Arnt Holte, sier at han kjenner seg veldig igjen i det Axel Røthe skriver.

- Jeg er selv blind og har kjent det på samme måte da jeg var ung. Jeg følte nettopp dette med at man blir veldig isolert, nettopp i den alderen, sier Holte.

- Det er en veldig vanskelig tid. Aktivitetene går ut på å gjøre ting sammen, og så er det en forutsetning å se. Så man føler seg som en byrde nesten uansett. En ting er å bli sittende alene og ikke bli med. Og blir du med, kan du føle og oppleve at du blir tatt med for å være snill, og det er litt annerledes enn å bli tatt med fordi noen vil ha deg med.

Holte tror det er måten Axel har skrevet Si;D-innlegget på som gjør at så mange har kommet med støtteerklæringer og kommentarer.

- Jeg synes det er en gripende historie. Den virker så ekte, og jeg kjenner meg veldig igjen i det han skriver. Jeg tror han har skrevet det på en måte som gjør at folk skjønner det. Man blir trist innvending på en måte som gjør at man vil gjøre noe, sier Holte.

Holte tror at følelsen av ensomhet har blitt forsterket av at blinde og svaksynte har blitt inkludert i skolen. Tidligere hadde de blinde kamerater, og det gjorde det enklere. Derfor har Blindeforbundet erkjent at barn og ungdom som er blinde og svaksynte trenger et tilbud.

- Vi arrangerer en rekke sommerleirer både for barn og ungdom for å gi de et fellesskap og en opplevelse at man kan gjøre noe sammen, forteller Holte.

- Finn noe du kan gjøre selv

I finnes det tilbud enkelte steder i landet, der Blindeforbundet prøve å samle barn og ungdom på kveldstid.

Holte tror også at de som har blinde i vennegjengen sin rett og slett kan snakke om det. For eksempel ved å si klart og tydelig at «jeg har lyst til at du skal være med, fordi jeg vil at vi skal gjøre noe sammen».

- Jeg oppfordrer alle som har blinde kamerater til å tenke: «Hvordan kan vi gjøre aktiviteten slik at min gode blinde venn kan bli med», sier Holte.

Han begynte selv med svømming og sjakk, som er to aktiviteter som det er fullt mulig for blinde å delta i.

- Min erfaring for å komme ut av dette var å finne noe jeg kunne gjøre selv, sier Holte.

- Så det er viktig å fokusere på det man kan gjøre, i stedet for det man ikke kan gjøre?

- Ja, veldig mye av det ligger der. Er du blind, er det enkelte ting som er vanskelig og umulig, men også en rekke ting som er mulig.