- FN-krav ikke bra nok

Søndag skrev Aftenposten.no at Miljøverndepartementet har bedt SFT om å opprette et system slik at privatpersoner kan kjøpe klimabilletter for å kompensere for utslippene de forårsaker ved for eksempel flyresier.

Rydder opp i klimakaos

Departementet ønsker å rydde opp i kaoset i markedet for klimabilletter til privatpersoner og bedrifter etter meldinger om at aktørene som opererer i dette markedet ikke bare kommer frem til forskjellige priser på CO2, men også vidt forskjellige CO2-utslipp for én og samme flyreise.

Ifølge statssekretær Henriette Westhrin skal SFT sette opp et system der privatpersoner og bedrifter kan kjøpe klimakvoter basert på FN-godkjente prosjekter gjennom SFT sine nettsider.

- Ikke bra nok

Framtiden i våre hender, som selv formidler klimabilletter til privatpersoner gjennom mittklima.no, ønsker initiativet velkommen. Leder Arild Hermstad mener imidlertid den nye ordningen bør stille strengere krav enn det FN gjør for godkjenning av prosjekter i sin såkalte grønne utviklingsmekanisme, CDM.

- For det frivillige segmentet, er det ikke sikkert FN-standard er god nok. Denne standarden er et resultat av forhandlinger, og det ligger ting i den som vi helst ville hatt utenfor, blant annet treplantingsprosjekter. Vi mener prosjektene SFT skal formidle bør være bedre enn de dårligste prosjektene som godkjennes under CDM-regelverket, sier Hermstad til Aftenposten.no.

Flere andre miljøorganisasjoner, deriblant Natur og Ungdom, er også skeptisk til standardene på FN-kvotene. I en artikkel som snart skal publiseres i NUs magasin PUTSJ, pekes det på at flere av prosjektene som er blitt godkjent under CDM-systemet har liten eller tvilsom miljøeffekt.

Slurv og dårlige prosjekter

Avisen the Guardian avslørte i sommer slurv med godkjenningen av kanskje så mye som 20 prosent av prosjektene som er blitt godkjent under CDM. Avisen pekte også på at 53 prosent av prosjektene godkjent under CDM kommer fra seks store, kontroversielle prosjekter i Kina, India og Sør-Korea.

Selskapene bak prosjektene produserer kjølemiddel til kjøleskap, og i den prosessen slipper de ut en klimagass som heter HFK-23, og som er 11.700 ganger sterkere enn CO2. Selskapene har installert rensing av denne gassen. Dermed kan de selge hvert tonn HFK som renses som 11.700 CO2-kvoter.

Selskapene tjener mer på å selge CO2-kvoter, enn på kjølemiddelet. Avisen hevder også at dette gjør at de fortsetter å produsere kjølevæske med denne dårlige teknologien, i stedet for å finne bedre og mer miljøvennlige løsninger.

Les mer om saken i The Guardian.

Og les Bjørnøys reaksjon på oppslaget her: Stoler på FN

- Beste som finnes

- Vi kan ikke si at FN-systemet er feilfritt, men det er det desidert beste som finnes, sier statssekretær Henriette Westhrin i Miljøverndepartementet til Aftenposten.no.

- CDM-systemet er et nytt, stort og globalt system. Det er ikke bra, men heller ikke overraskende, at det har vært innkjøringsproblemer. Men dette løser vi ikke med å stille krav til hva Norge kan kjøpe. Vi må heller jobbe for å få en bedre kapasitet til kontroll og rutiner rundt godkjenning av prosjektene, sier hun.

- Mittklima.no selger kvoter i prosjekter som har såkalt "gold standard" - som stiller strengere krav enn FN-standarden. Er det noe dere vil vurdere?

- Jeg vil ikke gå i detalj på hva SFT skal utrede, men mitt utgangspunkt er nok at ressursene våre på kvotekontroll heller bør brukes inn mot å bedre FNs kontroll og tilsyn, sier Westhrin.

Dyre krav

Også forsker Asbjørn Torvanger ved Cicero senter for klimaforskning stiller spørsmål ved poenget ved å stille strengere krav enn FN.

- FN-systemet er ikke vanntett, og det er prosjekter man helt sikkert kan stille spørsmål om hvor gode er. Men hvis man forlanger at et slikt system skal være 100 prosent sikkert, vil det bli veldig dyre prosjekte på grunn av alt byråkratiet, og det vil være et veldig lite frivillig marked for så dyre kvoter, sier han til Aftenposten.no.