- Far taper kampen om barna fordi han er mann

- Bare når det er manifeste mangler ved mors omsorgsevne, har far en sjanse til å vinne frem i en barnefordelingssak. Hvis begge foreldre fremstår med normale forutsetninger, vinner nesten alltid mor, sier advokat Øivind Østberg. Han mener likestillingen ikke har nådd fordeling av barn etter samlivsbrudd.

Når foreldrene ikke er enige om fordeling av barn, sier Barneloven (§36) at retten skal bestemme hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Bare unntaksvis kan den likestille og idømme delt bosted.

- Det er her forskjellsbehandlingen begynner, og den blir legitimert med hensynet til barnets beste, sier Arnstein Øyslebø i «Familiestiftelsen.no». Han er ikke så sikker på at det er til barnets beste at det skal dømmes til å bo hos én av to foreldre som skiller lag.

- I hvert fall ikke når barna er over to, tre år. Men om paragrafen ikke alltid sikrer barnets beste, så bidrar den til å gjøre mor lykkelig - det er fortsatt kvinnene som vinner slike saker, sier han.

Han tviler på at en opprivende strid hvor vinneren tar alt, og uavgjort er et resultat som bare skal forekomme ved «særlege grunnar», er det som skaper minst konflikt.

Det skal vi komme tilbake til. Først skal vi se på noen tall.

Tallenes tale

I 1980 brukte hver voksen kvinne daglig i gjennomsnitt 47 minutter på det Statistisk sentralbyrå kaller omsorgsarbeid. Gjennomsnittsmannen brukte 26 minutter, altså 55 prosent av kvinnens tidsbruk.

I 2010 hadde tiden kvinnen bruker på omsorgsarbeid sunket til 42 minutter. Gjennomsnittsmannens tidsbruk hadde økt til 31 minutter. Nå brukte han bare 11 minutter mindre enn kvinnen. Forskjellen var halvert.

Når det gjelder husholdsarbeid, som det heter i SSBs tidsbrukstudie, er tendensen den samme. I 1971 brukte gjennomsnittskvinnen mer enn dobbelt så mye tid som mannen, 5.55 timer mot 2.13, på å holde hjemmet i orden. 40 år senere er forskjellen nesten utlignet. Nå bruker kvinnen 3.50 og mannen 3.00 timer på slikt arbeid.

Samme øvelse kunne vi gjort på veldig mange områder, for eksempel når det gjelder permisjon i forbindelse med fødsel, vi blir stadig mer likestilt.

Unntaket

Men ett område henger etter. Det er fortsatt slik at barn bor med far når far bor med mor. Når far og mor ikke bor sammen, bor barna med mor.

Så sent som i fjor hadde 83 prosent av barna som har én forelder, adresse hos mor. Hvor mye de reelt er hos hver av foreldrene, finnes det ikke tall på.

- Utviklingen i retning av likestilling når det gjelder barn etter samlivsbrudd ligger så langt etter likestillingsutviklingen under samlivet, at det knapt er noen sammenheng mellom de to, sier advokat Øivind Østberg.

Han jobber mye med barnefordelingssaker i kjølvannet av samlivsbrudd og opplever at det er nesten umulig for far å vinne frem. Og han godtar ikke påstanden om at det kan skyldes at far ikke er interessert.

- Fars økte involvering på alle andre områder tyder på noe annet. Kombinasjonen av stadig større involvering under samlivet og fortsatt like dårlig rettslig stilling etter samlivsbrudd, oppleves som urettferdig. I visse politiske kretser mener man at akkurat denne type urettferdighet bare skal tåles så inderlig vel.

Tradisjon

- Hvorfor er det da sånn at mor nesten alltid er den som vinner kampen om barna?

- Rett og slett fordi far gir seg. Han vet at han knapt har noe alternativ. Velger han å gå til kamp for barna, må han gjennom en rettsprosess som tar år, som koster mye og som er en voldsom belastning på alle parter - også barna. Risikoen for at han går tapende ut av den fordi han er mann, er overveldende stor, sier Øyslebø.

- Fordi han er mann?

- Ja, i mange saker er det ingen annen forklaring. Til tross for at vitner og uttalelser sier det motsatte, ser vi ofte – i 2012 - at det er umulig å få dommere og sakkyndige til å innse at far kan være en like god omsorgsperson som mor, sier Øyslebø.

Ingen kommentar

Aftenposten har i et par uker forsøkt å få den politiske ledelsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kommentere temaet. Det nærmeste vi har kommet et svar, er en e-post fra statssekretær Ahmad Ghanizadeh.

Han skriver at «det er ikke i nær fremtid planlagt noen ny gjennomgang med eventuelle regelendringer av barnelovens bestemmelser knyttet til samvær, foreldreansvar og bosted/delt bosted.»