Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • - Vi hadde gjerne sett at fasleggene fikk denne informasjonen, sier Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet om E.coli-informasjonsskrivene instituttet har sendt til blant andre smittevernoverlegen i Oslo. FOTO: AP

    FOTO: AP

- Fastleger må lese avisen

Smittevernlegen i Oslo ville ikke sende ut E.coli-informasjon fra Folkehelseinstituttet til byens fastleger.



Torsdag denne uken slo Folkehelseinstituttet nasjonal alarm da det ble avdekket at minst tre barn i barnehagealder i tre forskjellige kommuner i landet har blitt syke av E. coli-smitte.

De tre barna har alle utviklet den alvorlige sykdommen HUS fra samme bakteriestamme av E. coli.

Det fryktes at barna har fått i seg smitten fra samme type matvare. E. coli utbrudd er omtrent umulig å forebygge, og da blir fastlegenes og legevaktenes årvåkenhet det aller viktigste.

Folkehelseinstituttet sendte derfor ut en e-post til alle kommuneoverlegene i landet om utbruddet og tiltak torsdag kveld.

Nasjonalt utbrudd

I Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø har smittevernoverlegene sendt ut informasjon om smitteutbruddet til alle fastleger og legevakter i området, for å forsikre seg om at legene er spesielt oppmerksomme på aktuelle symptomer. Dette ble gjort torsdag.

I alle store byer, unntatt Oslo, er fastleger og legevakt informert om å være oppmerksomme på symptomer på EHEC-infeksjon forårsaket av E. coli.

Oslo er det fylket som de siste fem årene har vært nest hardest rammet av E. coli, med 18 påviste tilfeller. Kun Sør-Trøndelag har hatt flere tilfeller av norske fylker. Tore Steen, smittervernoverlege i Oslo, har likevel valgt å ikke sende ut informasjon til fastlegene i hovedstaden.

- Jeg har tillit til legene i Oslo, sier han til Aftenposten lørdag ettermiddag.

Regner med at de følger med

Hver kommune har en smittevernlege med ansvar for koordinering og håndtering av aktuelle situasjoner med smitte. Det er Steen som har dette ansvaret i hovedstaden. Han har tillit til at legene følger utviklingen i mediene på egenhånd:

- Jeg tror egentlig alle vil vite om smittefaren, det har vært såpass mye om dette i avisene og på TV. Det vil forbause meg om noen ikke er kjent med det. Jeg regner med at de følger med, sier Steen, som fastholder at det ikke er nødvendig å sende ut informasjon.

Smittevernlegen er overbevist om at fastlegene er observante nok selv til å fange opp faresignalene.

- Ved blodig diaré blod er det klart man vil ta prøver eller eventuelt legge inn pasienten. Jeg kan ikke tenke meg at noen vil overse klassiske symptomer. Dette er noe fastleger vil ta alvorlig, sier Steen.

Kommunelegenes ansvar

Preben Aavitsland er avdelingsdirektør i Divisjon for smittevern ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han forteller at de informerte kommuneoverlegene, smittevernlegene og sykehusene om utbruddet torsdag.

Han hadde helst sett at kommuneoverlegene sendte informasjonen videre til legene. Aavitsland er kjent med at hovestadens fastleger ikke har motatt informasjon om E. coli-utbruddet.

FOTO: Martinsen Anders

- Vi hadde gjerne sett at også fastlegene fikk denne informasjonen, sier han. Aavitsland påpeker at det er kommunens ansvar å sørge for informasjon videre til legene.

- Slike avgjørelser overlater vi til smittevernlegene. Vi regner jo med at de håndterer dette på en kompetent måte, sier han.

Er ekstra på vakt nå

Fungerende smittevernlege i Trondheim, Tove Røsstad, forteller at de samme kveld som de mottok informasjonen fra Folkehelseinstituttet sendte ut melding til alle fastlegene.

- Vi er ekstra på vakt, spesielt siden dette er så nært oss, sier Røsstad. Mandag morgen skal alle kommuneoverlegene i Trondheim og nabokommunene møtes for å diskutere situasjonen med E- coli-utbruddet og beredskapen.

Smittevernoverlege Øistein Søbstad i Bergen frykter utbrudd i Bergen.

- Klart vi er redde. Vi er på tå hev, sier han til Aftenposten.

Bergen har de siste fire ukene hatt to tilfeller av E. coli-utbrudd, men ingen av dem var av den hyperfarlige varianten. I går tok han beslutningen om at helsevernetaten skulle sende ut informasjon til alle fastlegene og legevaktene i Bergen.

- Vi har sendt ut informasjon per. fax til alle våre fastleger og legevakter. Jeg synes det var det eneste naturlige å gjøre, sier han.

Også smittevernlegen i Stavanger og Tromsø bekrefter ovenfor Aftenposten at de har sendt ut varsel til alle fastleger.

Kilden fortsatt ukjent

Fredag gikk Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet sammen i en styringsgruppe for å koordinere smitteetterforskningen.

Siden dette er regnet som et nasjonalt utbrudd, er det Folkehelseinstituttet som leder etterforskningen. I samarbeid med Mattilsynet fortsettes innsamlingen og analysen av materiale.

Mattilsynet arbeider intenst for å finne årsaken til smitten. Mattilsynets jobber med å få oversikt over hvilke matvarer som kan være smittekilde, og ta prøver av disse. Fortsatt er smittekilden ukjent.

Folkehelsesinstituttet sammenstiller og systematiserer alle data som kan være relevante for etterforskningen.

Etterforskningsgruppen ved Folkehelseinstituttet skal arbeide gjennom hele helgen for å finne smittekilden til utbruddet av farlig E.coli. Lørdag ettermiddag var det ikke meldt om nye tilfeller.

Se Mattilsynets råd om kjøkkenhygiene

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

E. coli er en zoonotisk bakterie som smitter mellom dyr og mennesker. Sykdomsfremkallende E. coli/EHEC finnes i tarmen hos drøvtyggere. Fra avføringen kan bakterien komme inn i mat, drikkevann og badevann.

Escherichia coli (E. coli) er en av de mest vanlige tarmbakteriene, og den finnes i mange varianter. Det finnes like mange E. coli i tarmen som celler i kroppen. Bakterien hjelper oss til å fordøye maten vi spiser og lager vitaminer vi er avhengig av.

Den lege i enhver kommune som er tillagt ansvaret for smittevern. I de fleste tilfeller er smittevernleger kommuneleger med ansvar for smittevern.

Relaterte bilder

FOTO: Corbis

FOTO: Corbis

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet

Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger