Leser om Fredsprisen: "Nobelssenteret har tatt tak i symtpomene, ikke årsaken." - diskutér!
- Norge er et vakkert, men kaldt land, sier en smilende fredsprisvinner Muhammad Yunus når Aftenposten møter ham i Nobel-suiten på Grand Hotel i Oslo. Det er like før han, sammen med andre representanter for Grameen Bank, skal motta Nobels fredspris i Oslo Rådhus. Yunus roer ned med en kopp varm te. Han bærer som vanlig karakteristiske klær fra Bangladesh.Han har vært i Norge også tidligere, og kjenner til mørketiden i våre nordlige deler av landet, og han synes det er greit at snøen lar vente på seg i år.
Meningsløs økonomi.
Vi må 32 år tilbake i tid for å finne spiren til det som nå har ført til at Yunus og Grameen Bank i år kunne motta den ærefulle Nobels Fredspris. Det var hungersnød i Bangladesh, og professor Yunus foreleste i økonomi på universitetet i Chittagong.- Det virket helt meningsløst å forelese økonomisk teori som ikke kunne være til hjelp for noen i en slik akutt situasjon. Jeg forsøkte å hjelpe på mange måter, og fant etter hvert ut at problemet er veldig enkelt, og at det også har en veldig enkel løsning, sier Yunus.Det Yunus oppdaget, var at det beste er å gi de fattige små lån slik at de kan klare å skape noe eget, og derigjennom være i stand til å ta vare på seg selv. Og han fant ut at det var lurt å stille krav til de fattige, og at de nesten alltid betalte tilbake sine små lån. For å få til dette måtte han starte en egen bank, for de tradisjonelle bankene så ikke på fattige som kunder, ettersom de ikke hadde noen som helst sikkerhet.
Vi vil ikke nok.
- Denne ideen er enkel. Hvorfor har ingen andre tenkt på den tidligere?- Vi tenker for komplisert. Mange problemer er enkle i sin originale form, da ligger svaret på det nivået også, mener Yunus.Han blir ivrig når han snakker om dagens syn på fattigdom og bekjempelse av den.- Vi er ikke ærlige når vi sier vi skal bekjempe fattigdommen. Grunnen til at vi ikke er ærlige, er at vi egentlig ikke tror på en verden uten fattigdom.Men det gjør Yunus:- Vi må tenke at det ikke er naturlig for et menneske å være fattig, og så må vi handle deretter. Nå polerer vi bare overflaten.
Ny form for kapitalisme.
Yunus vil trimme nye tanker allerede på skolebenken. Han tror dagens kapitalistiske tankesett er for ensporet, og at mange, spesielt de unge, vil føle lite tilfredsstillelse av å hige kun mot ett mål, maksimering av profitt.- Vi må tenke på en helt ny måte. Mange ser min måte å tenke på som utopisk, men det tror jeg ikke den er, sier Yunus, som dermed blottlegger et meget positivt menneskesyn.Han vil legge til rette for sosiale bedrifter som skal åpne for nye mål, som for eksempel å gjøre noe godt for andre og å skape en bedre verden. Han tror ikke det blir umulig å få kapitalistiske bedrifter over på et slikt spor.- Vi oppnår det vi vil oppnå. Det er bare å bestemme seg for det. Nå har vi trimmet den profittmaksimerende muskelen lenge, nå er det på tide å trimme andre muskler også, sier Yunus.
