Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Vakre hvite strender på Vestvågøy i Lofoten kan ende opp som de hvite strendene i Alabama om en ulykke i samme størrelsesorden som Deep Water Horizon skulle inntreffe. Direktoratet for naturforvaltning er svært kritiske til miljørisikoanalysene i Lofoten og Vesterålen som ble foretatt før katastrofen i Mexico-gulfen var en realitet.

    FOTO: DAG W. GRUNDSETH

- Feilaktig risikobilde

Rapporten som skal danne grunnlaget for utviklingen av Lofoten og Vesterålen får sterk kritikk. – Mangelfull og feilaktig, sier Direktoratet for naturforvaltning.

Foto: Jane Ross Johansen/Reuters

FOTO: STAFF

En fersk høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) er svært skarp i tonen. DN uttaler seg om rapporten som skal danne grunnlaget når politikerne bestemmer fremtiden til Lofoten og Vesterålen. Direktoratet reagerer spesielt på analysene av miljørisikoen:

  • Flere av ulykkesscenariene er lagt lenger fra land enn det seismikkskytinger viser som sannsynlige oljefelt, og bildet av skadeomfang blir ikke reelt.
  • Modellen som er brukt for skadeomfang tar ikke høyde for smale fjorder, lokale havstrømmer, tidevann og vind.
  • Rapporten skisserer lavere risiko i Nordland VII og Troms II enn i Nordland V og VI. Det mener DN det ikke er grunnlag for.

Som en av de første blant de store aktørene kommer DN nå med sin høringsuttalelse om «det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». Direktør i DN, Janne Sollie, er bekymret:

– Den faglige rapporten er veldig mangelfull. Den gir et feil bilde av mulig skadeomfang. De har tatt utgangspunkt i enkelte punkter og simulert et utslipp derfra. Punktene virker tilfeldig valgt, og er ikke nødvendigvis sannsynlige, sier Sollie.

Hun mener analysene i rapporten i seg selv ikke nødvendigvis er feil, men at de er brukt på en uriktig måte fordi de ikke er tilpasset det området en vurderer. Hun mener blant annet virkning på fisk, havbunn og fugl er undervurdert.

– Vi er bekymret for at rapporten kan bli brukt som et argument for at skadene ved et eventuelt oljeutslipp ikke blir så store, sier Sollie.

Realistisk bilde.

Arve Dimmen i Kystverket er leder for Risikogruppen – én av de tre hovedgruppene som leverte sitt bidrag til rapporten.

– Rapporten gjenspeiler de beste beskrivelsene vi kunne få til med de dataene vi hadde tilgjengelig da rapporten ble levert (15.april i år red.anm.), sier han til Aftenposten.

– DN mener flere av scenariene er urealistiske. Hva er din kommentar?

– Scenariene er ment å skulle eksemplifisere hva som kan skje, og vil ikke nødvendigvis gi alle svar. Du kan alltid finne et scenario som er bedre eller mer relevant.

Dimmen leder nå arbeidet med å se hvordan Norge kan ta med seg erfaringene fra ulykken i Mexico-gulfen inn i arbeidet med forvaltningsplanen her hjemme.

Ubrukelig scenario.

I den faglige rapporten fra april er det skissert et verst tenkelig scenario med et utslipp på 4500 tonn i døgnet i 50 dager. Utslippet i Mexico-gulfen har i dag vart i 78 dager, og rundt 6000 tonn slippes ut daglig.

– Det verst tenkelige eksempelet i rapporten er nå ubrukelig. Man burde lagt inn et mer dramatisk scenario, sier DN-direktør Janne Sollie.

Også Havforskningsinstituttet er bekymret for om de reelle verst tenkelige scenariene er underslått i den faglige rapporten. I likhet med DN kritiserer de miljørisikoanalysene i rapporten:

– Vi har også pekt på at analysene har store mangler fordi de baserer seg på en rekke forenklinger av det marine systemet, sier leder for forskningsprogrammet Olje og Fisk, Erik Olsen.

Men han mener ulykkesscenariene i rapporten er så realistiske de kunne være basert på kunnskapen i april i år.

– Kan du stå inne for at denne rapporten skal ligge til grunn når de politiske beslutningene tas?

– Nå vil også høringsuttalelsene, rapporten fra risikogruppen og eventuelle andre rapporter være med på å danne grunnlaget for de politiske avgjørelsene som tas, sier Olsen.

Les også

Siste fra seksjon

15.april i år ble det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten lagt frem. Rapporten oppsummerer de viktigste endringene etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i 2006. 26 institusjoner og over 100 personer har bidratt til innholdet. Forvaltningsplanen er sentral for beslutningen om hvorvidt Lofoten og Vesterålen skal åpnes for olje- og gassleting. Høringsfristen var opprinnelig satt til 1.juli, men er nå utsatt til 15.september.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet

Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger