Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Flere doktorgrader enn tidligere

Rundt lunsjbordet i 8. etasje ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo møter vi professorer, førsteamanuensiser og kontorsjefer over matpakkene.

– Vi har registrert at det er blitt dårligere økonomi de siste årene, noe som har gått ut over seminarundervisningen. Men vi har bra med ressurser til andre ting, mener professor Oddbjørn Knutsen.

– Er det bedre å være student nå enn før?

– Da jeg var student, var det én forelesning i uken. Nå får studentene notater og annet på hjemmesidene, og de kan sende oss mail med spørsmål. Undervisningen pågår så å si kontinuerlig, sier professor Raino Malnes.

Men det er ikke alle deler av Kvalitetsreformen han er like fornøyd med.

– Det at vi får økonomisk uttelling for hvor mange studenter som består emner, og hvor mye vi får på trykk, er en uting. Den slags telling burde være universitetet fremmed. Det betyr at det koster å stryke studenter, og å tenke grundig over det man skriver, sier Malnes.

– Sytes det for mye?

– Det blir tatt flere doktorgrader enn noensinne ved Universitetet i Oslo. Og det har vært en gigantisk vekst i ekstern finansiering. Men ledelsen snakker bare om hva staten ikke gjør, og når staten ikke gir oss penger. Jeg er enig i at det klages for ofte, sier professor Tore Hansen.

– Ja, det sytes nok for mye. Jeg tror sammenlignende studier med andre land vil vise at vi har ganske god tid til forskning. Reformen stiller nok større krav til både oss og studentene. Men vi hatt betydelig suksess, blant annet når det gjelder gjennomstrømningen av studentene, sier Oddbjørn Knutsen.

Men også dette er det delte meninger om. Førsteamanuensis Elisabeth Bakke er ikke enig i at det sytes for mye.

Hun sier at det er ikke er nok penger til å følge opp studentene så tett som Kvalitetsreformen la opp til, og at de vitenskapelige ansatte må undervise mer enn de skal.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet

Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger