- For mye blod, svette og tårer i amme-Norge

Har du spørsmål om amming? Gro Nylander stiller til nettprat fredag klokken 13:00. Send inn ditt spørsmål allerede nå!

- Vi tror vi er så flinke i Norge, men det er langt frem. Det er fortsatt alt for mye blod, svette og tårer i amme-Norge, sier overlege Gro Nylander ved Rikshospitalet.

Hun står bak ammefilmen "Bryst er best", som først kom ut for 15 år siden. Siden har den blitt oversatt til 26 språk, og er i dag i bruk i over 50 land.

De siste to årene har Nylander ved siden av jobben sin som fødselslege arbeidet med å lage en ny versjon av ammevideoen. Torsdag var det premiere på Rikshospitalet.

Ny forskning

Ifølge Nylander er tre fjerdedeler av den opprinnelige filmen byttet ut, mye ny forskning er inkludert, og rådene er fremstilt mer pedagogisk.

- Det er mange små ting vi ikke har visst tidligere. For eksempel betydningen av hudkontakt, og at babyer jobber med hendene for å få frem morsmelken - de ligger og klapper på mors bryst, sier Nylander til Aftenposten.no.

Selv om store deler av den gamle filmen er byttet ut, er innholdet nå som den gang oppsiktsvekkende, ifølge fødselslegen.

Ammer på operasjonsbordet

Den nye filmen viser blant annet Rikshospitalets banebrytende rutine med å la keisersnittfødende amme på operasjonsbordet og ha kontinuerlig videre kontakt med barnet.

- Det høres tøft ut for kvinnen å skulle amme allerede på operasjonsbordet?

- Vi gjør det bare hvis kvinnen selv ønsker det veldig, og kun ved planlagte keisersnitt. Men vi har fantastisk bra erfaring med det, sier Nylander til Aftenposten.no.

Hun viser til at barnet er mest ivrig etter å suge de første timene etter fødselen, og at det er lettere å få til amming om man starter så tidlig som mulig.

I filmen får også foreldre konkrete anbefalinger om å la babyen sove sammen med mor og far.

- Dette er basert på helt nye retningslinjer, og vil vekke oppsikt internasjonalt, sier Nylander.

Ti millioner liter morsmelk

Ni av ti norske mødre ammer i dag barna sine når de er tre måneder, og tilsammen produserer norske kvinner ikke mindre enn ti millioner liter morsmelk i året. Men arbeidet med ammesaken er på langt nær over, mener Gro Nylander.

- Det er fortsatt mange kvinner som sliter unødig med ammingen, noe som kan oppleves tungt. Derfor er det så viktig å gi foreldrene bedre hjelp og informasjon, sier Nylander.

Skyter tilbake

- Noen mener at det sterke fokuset på amming bidrar til at kvinner som ikke ammer føler seg som dårlige mødre?

- Jeg går ut fra at de ikke mener at vi skal legge sensur på forskningen, som viser at amming er det beste for barnet. Men det er viktig å understreke at de fleste av problemene som amming beskytter mot, er sjeldne i seg selv, selv om risikoen dobles for barn som ikke ammes, sier Nylander.

- Er det en fare for at vi overforkuserer på fordelene ved amming?

- Ja, og derfor går vi heller aldri ut i media med ny forskning som bygger opp under dette, men vi svarer jo når vi blir spurt. Og i en opplysningsfilm som dette er det jo naturlig å fokusere på fordelene ved amming, sier Nylander.

- Det er kjempetrist at ikke alle kan amme, og vi vet at selv med den aller beste hjelp og råd er det 1-2 prosent som rett og slett ikke får nok melk. Men jeg synes det blir urettferdig å skyte på oss som virkelig gjør at for å hjelpe folk til å få det til, sier Nylander, og legger til at hun selv måtte gi opp ammingen etter kun seks uker.

- Så jeg har grått mine tårer, jeg også, sier hun.

Overskudd til fattige

Her til lands vil filmen bli vist på alle helsestasjoner og sykehus, i tillegg til at den blir solgt i bokhandler. Overskuddet fra salget skal brukes til å lage internasjonale utgaver av videoen, og til gratiskopier som skal distribueres i fattige land. Fra før er filmen oversatt til språk som urdu, tyrkisk, arabisk og catalansk.