- For mye kos, for slapt, for lite fag

–For mye kos, for slapt, for lite fag, for lite kunnskapstrøkk.

Slik oppsummerer Anita Salamonsen erfaringene etter at yngstedatter Idun returnerte til norsk skole etter to år i Italia. Aftenposten skrev i går om finske skoleelever som ligger i toppen i internasjonale kunnskapstester, mens Norge er langt bak i leksen. Salamonsen ble rystet over møtet med norsk skole.

–Forskjellene er mange. Italienske barn har skole seks dager i uken, ingen frikvarter ute, de har lekser til mandag og karakterer fra 5.-klasse. I tillegg er de faglige kravene høye, og de risikerer å dumpe hvis de får «ikke tilfredsstillende» i tre eller flere fag, sier hun.

Skoledagen varer fem-seks timer, bare avbrutt av lærerbytter og en 10-15-minutters matpause. Skolen er et sted for læring. Lek og fritid kommer etterpå. Sosiale ferdigheter får italienske barn lære i storfamilien.

Kos i stedet for repetisjon

–Den første uken etter ferien ble viet til repetisjon/gjenoppfrisking. Gjennom hele uken kunne de som ville, komme på skolen på ettermiddagen for å friske opp sommerslappe mattehjerner. Det var en skikkelig pangstart. Tilsvarende oppstart tilbake i Norge bød på to ukers bli-kjent-kos. Litt rart når alle kjente hverandre fra før, sier Salamonsen, som savner større læretrøkk.

–I Norge sies det at elevene er bedre til å samarbeide med det norske systemet.

–Ja, det er noe de kan her, teamwork. Den italienske og latinske skole er nok mer individuell.

Også eldstedatter Renee (23) gikk på italiensk skole.

–Hva burde kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell først gå løs på med norsk skole?

–Gi lærere mer kunnskap på deres spesialområder. Kanskje de vil jobbe litt ekstra. Lærere bør fordype seg i stedet for å spre seg for mye. Det trengs sterkere lærere som kan fagene sine så godt at de faktisk gløder for dem og har lyst til å lære mer.

Ikke imponert

Kunnskapsministeren er ikke spesielt imponert over det italienske skoleverket.

–Alle skolesystemer har sine positive sider og sine problemer. Først må man sjekke: Er italiensk skole så mye bedre enn norske skoler? Norge hadde bedre resultater enn Italia på siste PISA-undersøkelse. Hvis PISA er målet, gjorde Norge det bedre. Men nå er ikke det målet. Men å trives godt – der scorer Norge og norske elever helt i toppen. Skal vi se på internasjonale sammenligninger, er Italia ikke bedre enn Norge. Finland, derimot – der har vi en del å lære i forhold til måten de jobber på, sier Solhjell, som viser til at i Finland har lærerne en høystatusjobb som det er stor søkning til, og hvor det er stor kompetanse blant studentene. Han mener norsk skole er på rett vei, med kompetanseheving av lærere og bedre rekruttering.

–Du tror at Salamonsen vil bli fornøyd?

–Hvis idealet er den italienske skolen, blir hun neppe fornøyd. Ikke gir den bedre resultater, ikke gir den bedre trivsel, vi vil ikke ha seks dager skolearbeid og elever som dumper. Men når det gjelder økt kompetanse for lærerne, tror jeg hun kan bli fornøyd.