- Hadde gjerne sett et mer presist navn

Meldingen om at en kvinne hadde testet positivt for influensa A-virus i Trondheim lørdag, fikk det en stund til å koke i landets nyhetsredaksjoner. Både St. Olavs hospital og helsemyndigheter måtte rykke ut for å forklare at dette slett ikke er ensbetydende med at kvinnen har den såkalte svineinfluensaen.

Kvinnen i 20-årene kom hjem fra en tur til Mexico forrige lørdag. Noen dager senere fikk hun lette influensasymptomer, og fikk tatt en blodprøve som ble sendt til St. Olavs Hospital. Her ble det lørdag konstatert at kvinnen har et influensa A (H1N1)-virus. Men dette kan godt vise seg å være en helt ordinær influensa. Verdens helseorganisasjon WHO har offisielt døpt om virusvarianten fra Mexico til influensa A (H1N1) - men dette er langt fra presist.

Tusenvis av varianter

Influensa hos mennesker kommer i to typer, A og B. Disse igjen kommer i forskjellige undergrupper, som kalles subtyper. H1N1 er en slik subtype.

- Men innen disse subtypene igjen finnes det tusenvis av varianter, som ikke har noe spesielt navn. Dette nye såkalte "svineviruset" er en av disse. Og nå gjenstår det å se om det er dette pasienten i Trondheim har eller ikke, sier Preben Aavitsland, Avdelingsdirektør ved Avdeling for infeksjonsovervåking ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, til Aftenposten.no.

- Er det egentlig mer presist av WHO å døpe om dette viruset fra "svineinfluensa" til Influensa A(H1N1)?

- Kanskje ikke. Jeg hadde gjerne sett et mer presist navn. «Mexico-syken» hadde kanskje vært en mulighet, men vi har jo ikke lyst til å henge ut Mexico heller, spøker Aavitsland.

- Hva er det som gjør dette viruset farligere enn andre influensavirus?

- Vi vet jo ikke om dette er farligere eller ikke. Men dette viruset er ganske forskjellig fra tidligere varianter av H1N1-virus vi har sett. Og det betyr at det er få som har noen immunitet mot denne varianten, sier Aavitsland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Når influensaviruset bare endrer seg litt fra ett år til det neste, vil mange ha en viss restimmunitet fra forrige gang. Men dette er såpass nytt at ingen har beskyttelse mot det - og det betyr at flere kan bli smittet enn normalt.

Det er nettopp slike radikalt nye virusvarianter som har forårsaket tdligere influensapandemier, som Spanskesyken i 1918, Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968.

«En suppe av et virus»

Influensa A-virus smitter mennesker, fugler, svin og enkelte andre pattedyr. Det er dette som danner grunnlaget for at det stadig oppstår nye varianter. Når en gris for eksempel får i seg både et fugleinfluensavirus og et grisevirus samtidig, kan de ulike virusene utveksle gener med hverandre. Dermed oppstår det krysninger og nye hybridvirus.

Det eneste som skiller svineinfluensaviruset fra vanlige sesonginfluensavirus, er derfor at det skiller seg så kraftig fra tidligere typer.

- Man har analysert hele gensekvensen til dette nye viruset, og det inneholder elementer både fra mennesker, fugler og svin. Dette er en skikkelig suppe av et virus, som har plukket opp arvemateriale fra flere andre virus - og dermed er blitt helt nytt, forteller Aavitsland.

Vanskelig valg

Viruset vil ikke dø ut av seg selv - det vil være blant oss i mange år fremover. Men WHO har ennå ikke bestemt seg for om man skal sette i gang vaksineproduksjon i stor skala.

- Vi må først finne ut hvor dødelig det er. Det er ikke vanskelig å lage vaksine mot viruset. Men hvis man går inn for fullt for dette, går det på bekostning av den vanlige vaksinen mot neste sesonginfluensa, sier Aavitsland.

Hvert år smittes flere hundre tusen nordmenn av sesonginfluensaen - noen år så mange som én million. Anslagsvis dør mellom 500 og 1000 personer, i all hovedsak eldre, som følge av vanlig influensa.

- Svineinfluensaviruset vil uansett være blant oss i mange år fremover, og smitte mange før det gir seg, sier Aavitsland.