- Helt ok at militære deltar – på fritiden

– Støre lar offiserene få svarteper

Oppretter personalsak mot de to offiserene

Ola Thune ble for et halvannet til ett år siden kontaktet av Anne Cecilie Hopstock, i forbindelse med barnefordelingssaken med Khalid Skah.

Nå er det flere som har spurt Thune om det er ham som er «Petter», den tidligere politimannen og medarbeideren i den militære etterretningstjenesten som skal ha hjulpet Hopstock med å få hennes og Skahs barn ut av Marokko.

På et tidspunkt må denne saken dreie mot hva den egentlig handler om, nemlig den dramatiske situasjonen barna skal ha vært i. Privatetterforsker Ola Thune.

- Ble løst på en god måte

Thune avviser at han har hatt noen rolle i Marokko-saken etter at han takket nei til å assistere Hopstock i barnefordelingssaken, fordi han ikke hadde tid.

Men som en person som i flere kjente saker har hjulpet med å spore opp forsvunne nordmenn i utlandet, og med kjennskap til flere saker der barn er brakt tilbake til Norge, mener han at debatten om en mulig rolleblanding for tjenestemenn i Sjøforsvarets marinejegerkommando bærer helt galt av sted.

- Debatten går nå på bekostning av barna. Det slås politisk mynt på den. Man later til å glemme den alvorlige situasjonen de angivelig skal ha befunnet seg i, bl.a. med trusler og vold. En situasjon med elementer av nødverge. Man må heller ikke glemme at påtalemyndigheten har funnet grunn til å ta ut tiltale mot Skah for trusler og vold. På generelt grunnlag vil jeg si at kjernen i denne saken synes å være hensynet til barnas sikkerhet og beste. Om noen med spesialkompetanse, eventuelt fra Forsvaret, har bidratt på fritiden, så hva så? Med tanke på at denne saken ble løst uten dramatiske konfrontasjoner tyder alt på at den ble løst på en god måte. Da skal vi bare være glad til at folk bidro som hadde den rette kompetansen, sier Thune,

- På et tidspunkt må denne saken dreie mot hva den egentlig handler om, nemlig den dramatiske situasjonen barna skal ha vært i. Jeg føler med moren, og jeg vet at barna er hjemme i Norge og at de ønsker det selv, sier han.

- At Forsvarsdepartementet, UD og media nå dekker identiteten til de som har bistått, muligens av hensyn til trusler som fremsettes, forteller ikke bare det om hvor alvorlig saken er? spør Thune.

- Handler om klokskap

Thune sier han kjenner til flere historier der barn er blitt hentet tilbake til Norge. På spørsmål om disse historiene involverer nåværende eller tidligere tjenestemenn i politiet eller Forsvaret sier han nei. Men han er av den klare oppfatning at det ikke burde være noe problem, om de hadde vært det, så lenge det skjer i privat regi.

- Om folk gjør dette på sin fritid, synes jeg ikke det er noe stort problem, hevder Thune.

- Jeg er prinsipielt uenig at noen tilbyr tjenester for å kidnappe barn. Det bygger jeg min erfaring på. Men når det først er påkrevet å handle – eventuelt for å redde barn, da må man inn med profesjonelle folk. Ikke i betydningen våpenferdigheter, men ferdigheter til å løse en operasjon taktisk, så man unngår konfrontasjoner. Hvem er det som kan dette i Norge? Jo, gjerne personer med bakgrunn fra politiet eller militæret. Det er ingen forutsetning å være spesialsoldat. Det handler om klokskap til å løse oppgaven strategisk, slik at ingen kommer i fare, og ha back up løsninger hvis ikke alt går som det skal. Hvem skal man bruke om man ikke skal bruke folk med slik bakgrunn? spør Thune.

Med tanke på at denne saken ble løst uten dramatiske konfrontasjoner tyder alt på at den ble løst på en god måte. Ola Thune.

Har selv bidratt i utlandet

Han trekker paralleller til den mye omtale Ann Kristin Kullberg Jensen-saken, der Thune bidro til å finne en drapsmann på Kanariøyene.

- På ett tidspunkt var jeg der mens jeg var etterforsker på Kripos. Jeg ga råd til familien. Skulle jeg latt det være? Det ville være som om en norsk lege på ferie i utlandet avslo å hjelpe til hvis kompetansen behøvdes, fordi han jobbet ved ett eller annet sykehus i Norge.

- Senere var jeg på permisjon fra politiet, og bisto til oppklaringen av saken. Det mener jeg var uproblematisk, selv om også jeg fikk kritikk, sier Thune.

Hans støtte til bidraget fra eventuelle tjenestmenn i Forsvaret i Skah-saken har ett forbehold.

- Har de vært bevæpnet og eventuelt forberedt på en nærmest militær aksjon, stiller saken seg ganske annerledes. Men det kan jeg ikke tro de har vært, sier Thune.

- Når situasjonen krever handlekraft , må formaliteter og diskusjoner hva man helst ikke bør gjøre, noen ganger vike for viktigere hensyn. Det må vi ta inn over oss, avslutter Thune.

- Har sådd tvil

Forsvarssjef Harald Sunde mener derimot at det er helt uakseptabelt for forsvarsansatte å innlede private oppdrag uten offisiell tillatelse.

– Det norske folk må føle trygghet for at forsvarsansatte – som skal vokte og verne folk og land – ikke opptrer som leiesoldater på fritiden. Det er helt uakseptabelt, sier Sunde til NTB.

Han mener de to offiserene i marinejegerkorpset som deltok i aksjonen for å få Khalid Skahs og Anne Cecilie Hopstocks barn ut av Marokko, har bidratt til å så tvil om aksjonen i virkeligheten var initiert av norske myndigheter.

– Jeg kan på det sterkeste avvise at dette på noe hold var godkjent fra Forsvarets side. Dette er et oppdrag de har påtatt seg rent privat, sier Sunde til NTB.