- Henriksens sønn
forfattet fiktiv ordre

Slusingen av penger fra det offentlige vann- og renseanlegget på Romerike til vannverkssjefens selskap Unitrade, som eier hans private jaktparadis i Sør-Afrika, var aktors tema i retten i går.

Pengene verden rundt.

Tilsammen rundt 9 millioner kroner skal ha gått fra vannverket til Sør-Afrika via entreprenørselskapet Peab, firmaet G. Pfister i Tyskland og selskapet Nordic Valves (senere kalt Sabi) i Ski.I en av disse transaksjonene ble regningen på pumper til 350 000 kroner ifølge Økokrim nesten tidoblet på sin vei fra leverandøren i Sør-Afrika til Nedre Romerike Vannverk (NRV).

I begge ender.

De eksterne firmaene var mellomledd i transaksjonene, og fikk trolig betalt for det. Men regien skal far og sønn Henriksen ha hatt fra ende til annen. - Ivar T. Henriksen satt i begge ender av pengestrømmen, sa førstestatsadvokat Lars Stoltenberg i retten i går. Økokrim mener å vite at alle utgående fakturaer fra Henriksens sørafrikanske selskap, Unitrade 201, er forfattet av far og sønn Henriksen.De to kjøpte via Unitrade inn rimelig utstyr, som stort sett var irrelevant for vann og renseanlegget. Så videresolgte de utstyret til vannverket, via diverse mellommenn, etter et påslag som kunne gå helt opp i tigangeren, forklarte Økokrim.Mye gikk via Ivar T. Henriksens tyske venn gjennom mer enn 20 år, Georg Pfister. Han skal i mange år ha vært delaktig i transaksjonene.

Sint mellommann.

Pfister var et skoleeksempel på tysk grundighet, og laget notater fra sine samtaler med Henriksen. I de beslaglagte notatene som Økokrim la frem i retten i går, kom det frem at Henriksen og Pfister røk ettertrykkelig uklar da Pfister oppdaget at en faktura fra Unitrade på "datastyrt boresystem" var mange ganger større enn verdien av tolleveransen på utstyret.- Hele dette beløpet er en fiktiv faktura, sier aktor Stoltenberg.Denne transaksjonen mellom Unitrade og vannverket kostet vannverket 3,5 millioner kroner. Den het "boring" da Peab fakturerte vannverket og "datastyrt boresystem" da G. Pfister fakturerte Peab.Det elektroniske utstyret som Unitrade faktisk sendte Pfister skal ha hatt en verdi på knapt 50 000 kroner, og Økokrim tror dette var en ren dekkoperasjon for slusing av penger.

Trøstende fax.

Pfister var frustrert over hvordan dette kunne regnskapsføres. Derfor laget Pål H. Henriksen en fiktiv ordrebekreftelse fra Peab (som Pfister solgte utstyret videre til), som viste at Peab hadde mottatt svært så verdifullt utstyr. Økokrim beslagla kladden til Peabs ordrebekreftelse i Pål H. Henriksens skrivebordsskuff på vannverket."Jeg forstår at du ikke vil ta del i dette konseptet lenger. Fra nå av vil VA Drill (Pål H. Henriksens selskap, red.anm.) og Peab ta seg av dette alene", skriver Ivar T. Henriksen i en trøstende håndskrevet fax til Georg Pfister etter krangelen om fakturabeløpet.