Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress støtter fylkeslegen i at det er et uheldig begrep.
Helsedirektoratet omtaler de fornærmede fra Utøya som overlevende når de sender ut informasjon om terrorangrepet 22. juli i fjor. Det reagerer fylkeslegen i Sør-Trøndelag på.
– Ved å kalle dem for overlevende blir det veldig fokus på én opplevelse som disse ungdommene deler, men jeg mener at vi bør fokusere på noe annet når vi omtaler disse unge personene, sier fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Adresseavisen.
I et brev til direktoratet ber fylkeslegen myndighetene om å revurdere bruken av begrepet overlevende.
- Ordet har makt
Fylkeslegen vil heller at man omtaler AUF-erne som «de som var på Utøya».
– En slik formulering fornærmer ingen. Ordet har makt. Det er lett å trekke paralleller mellom en overlevende og et offer. På den måten blir ungdommene stemplet. Jeg synes at det er underlig at helsemyndighetene ikke er mer bevisst ordvalget, sier assisterende fylkeslege Harry P.A. van de Water.
Han mener også at pressen bør slutte å bruke begrepet.
Må skille person og hendelse
Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har intervjuet mange berørte etter terrorangrepet.
– Det er veldig fort gjort å bruke slike begrep som overlevende fordi det er forklarende og lettvint. Men vi må prøve å etterstrebe andre ord, sier psykolog og forsker Tine Jensen.
Hun mener det er viktig å skille mellom person og hendelse.
– Det er viktig at de som var på Utøya ikke definerer seg selv ut fra hendelsen annet enn at de var der. Begrepet overlevende gir feil fokus.
Viser til tsunamien
Slike inndelinger kan også føre til at vi karakteriserer folk i forhold til hvor ille de har det, sier Jensen, og viser til tsunamien i Sørøst-Asia i 2004.
Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har gjort store undersøkelser på hvordan det gikk med dem som kom hjem fra naturkatastrofen.
- Også den gang ble de berørte delt inn i kategoriene etterlatte og overlevende. De som ikke mistet noen følte på at andre hadde det verre enn dem selv. De opplevde at de ikke hadde samme rett til å sørge eller til å ga ettervirkninger av katastroden siden de tross alt var en av de «overlevende», forteller hun.
Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene fortelelr at det er ulikt syn blant de fornærmede når det gjelder hvordan de blir omtalt.
- Jeg vet at noen ikke ønsker å bli omtalt som overlevende. I hvert fall ikke for all fremtid. Det handler om at de ønsker å komme seg videre i livene sine, sier nestleder Tove Selbekk.
Vil ikke endre ordvalget
Helsedirektoratet vil imidlertid ikke slutte å bruke betegnelsen overlevende selv om de får kritikk fra fagfolk.
– Dette er en påminnelse om at ordvalg er viktig i denne sammenheng. Vi har likevel valgt å bruke ordet overlevende fordi det er et ord som er lett å forstå for mange. Det er vanskelig å finne et godt ord i denne sammenheng, sier Freja Ulvestad Kärki, prosjektleder for helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli.
Hun støtter ikke forslaget til fylkeslegen om å omtale ungdommene som «de som var på Utøya».
– Dette blir upresist da de som var på Utøya både omhandler døde og overlevende. Av hensyn til de etterlatte, kan vi ikke bruke denne betegnelsen. Å skulle skille mellom begrepene i en enhver situasjon tror vi kan bli vanskelig. Det er også utfordrende å bytte et så innarbeidet begrep nå som vi er så langt ute i prosessen, sier Ulvestad Kärki.
- Ved å kalle dem for overlevende blir det veldig fokus på at disse ungdommene var like ved å dø, sier fylkeslege Jan Vaage.
