Følger havstrømmene. Ingenting kan hindre krabben i å spre seg vestover i Finnmark og sørover langs kysten. Det er tillatt fri fangst vest for Nordkapp, noe Sundet mener vil forsinke spredningen, men på ingen måte stanse utbredelsen.En simuleringsmodell foretatt ved Norges Fiskerihøyskole viser at krabbelarver følger havstrømmene nedover kysten. Hverken larvene eller de voksne krabbene bryr seg om utbredningsgrensen som er satt ved Nordkapp.Hver hunnkrabbe legger ca. 200 000 egg en gang i året. Om bare noen promiller av disse vokser til, vil bestanden vokse svært raskt.SV og Senterpartiet krever nå at kongekrabben skal utryddes, og tar kravet opp med fiskeriministeren. I neste uke skal statsråden redegjøre i Stortinget for norsk krabbe-forvaltning.Åsa Elvik i SV mener kongekrabben må forvaltes som en uønsket art. Odd Roger Enoksen i Sp. ønsker svar på hva myndighetene vil gjøre om spredning vestover ikke kan hindres.- Å stoppe spredningen er umulig. Det er banalt å foreslå utryddelse, sier Jan H. Sundet.- For det første kan vi ikke rotenonbehandle Barentshavet. For det andre er dette en verdifull ressurs som vi forvalter sammen med Russland.

- Truer ingen

- Kongekrabben er et nytt element i vårt økosystem, og prinsipielt burde den ikke være her. Men den er her, vi blir ikke kvitt den og må gjøre det beste ut av situasjonen, sier Jan H. Sundet, som er forskergruppeleder ved Havforskningsinstituttet i Tromsø. Han har forsket på krabben siden de første individer ble oppdaget i Varangerfjorden for snart 25 år siden.Sundet liker ikke skrekkbildene som NRK presenterer av store flokker med krabbe på en nesten oppspist havbunn. - Bildene er tatt under en gytesamling. Dette er ikke den daglige virkelighet.- Vi har ikke indikasjoner på at den er en trussel mot noe som helst, sier han.Krabben spiser omtrent alt i sin vei. Men forskning viser at den for eksempel bare tar de minste skjellene. De største blir igjen og formerer seg videre. Krabben er heller ingen trussel mot torskebestanden. Snarere tvert i mot; krabbelarver blir gjerne spist av fisk.

Eksplosjon

På får år har bestanden av verdens største krabbe eksplodert. Norge og Russland forvalter ressursen sammen, og i år er den samlede fangstkvoten på 780 000 individer. I Øst-Finnmark omsetter fiskere krabbe for ca. 80 millioner kroner, de samlede torskekvoter i samme området har omtrent like stor verdi.Krabbeforsker Sundet smiler også over påstanden at krabben snart når Oslofjorden, og vil skape skrekk på badestrendene. - Kanskje kan noen individer komme seg så langt sør, men det vil ta lang tid.- Uansett er krabben et dyr som trives i de kaldere vannlag. Vår forskning viser at den formerer seg helst i vanntemperaturer mellom to og åtte grader. Blir vannet varmere, så trives den ikke.- Hadde kongekrabben vært varmekjær, ville den for lengst ha preget livet i blant annet Middelhavet. Vi ser for oss en naturlig sørlig grense ved Lofoten, sier han.