• I sin masteroppgave fra Universitetet i Stavanger påpeker Ayan Handulle at barnevernet må øke sin flerkulturelle kompetanse for å oppnå bedre tillit i minoritetsfamilier som trenger hjelp.

    FOTO: Dan Petter Neegaard

- Innvandrere frykter barnevernet

Mistillit og frykt preger flere innvandrerfamiliers forhold til barnevernet. Økt flerkulturell kompetanse i barnevernet kan endre på det, ifølge nye studier.

- Barnevernet er ikke i takt med samfunnsendringene i Norge, med økt antall innvandrere. Det må øke sin flerkulturelle kompetanse, sier Ayan Handulle, som har skrevet masteroppgave om samhandling mellom barnevernet og minoritetsfamilier.

- En del minoritetsfamilier tror at barnevernet er ute etter å ta fra dem barna. De kommer kanskje fra land hvor det ikke finnes barnevern, sier Ayan Handulle (24) fra Skien, som har studert ved Universitetet i Stavanger.

Føler seg overkjørt

En del minoritetsfamilier sliter med fattigdom, rus, psykiatri, vold og omsorgssvikt og trenger hjelp. Innvandrere er overrepresentert som mottagere av barnevernets tjenester, som var bakgrunnen for at Handulle valgte å ta for seg temaet i sin masteroppgave.

Hun har gjort kvalitative intervjuer med familier med somalisk, iraksk, polsk og kongolesisk bakgrunn og med barnevernsansatte.

- Manglende informasjon fører til avmaktsfølelse. Minoritetsfamilier opplever at de ikke får vite hvorfor barnevernet blander seg inn i livet deres. De føler seg overkjørt. Det skaper frykt – som sprer seg til andre innvandrerfamilier, sier Handulle.

Betydelig problem

Også i rapporten «Somaliere i Oslo» fra den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF), som Aftenposten har omtalt i det siste, blir norsksomalieres mistillit til barnevernet fremhevet som svært bekymringsfullt.

Rapporten konstaterer at ansatte i barnevernet ikke har tilstrekkelig kompetanse om hvordan somaliske familier fungerer. Dessuten kan barnevernet, ifølge studien, ha uriktige oppfatninger om sosial og kulturell praksis. Kommunikasjon i form av språklig og interkulturell forståelse er et betydelig problem.

Panikk

Bashe Musse, leder i Somalisk nettverk, mener det er på tide at barnevernet får økt flerkulturell kompetanse. Han forteller at han er blitt kontaktet av rundt 50 somaliske familier. De har bedt ham om assistanse etter at barnevernet grep inn hos dem. Flere hundre barn er blitt omplassert.

- Dette skaper panikk. Andre familier frykter at det samme skal ramme dem, sier han.

Les også

«Jeg trodde jeg skulle få arbeid med en gang jeg kom hit»

I 13 år har åttebarnsfar Abdirahman Awil (44) prøvd å få fast jobb. Somalierer føler seg ekskludert, viser ny forskning.

I Handulles masteroppgave oppgir saksbehandlere at det er innvandrerfamiliers språkproblemer og manglende forståelse for systemet som gjør samhandlingen utfordrende. Økt brukermedvirkning kan ha stor betydning.

Da familier endelig fikk informasjon om sine rettigheter og plikter og hvorfor barnevernet var inne i bildet, avtok frykten. Dermed kunne familier som åpenbart trenger hjelp, dra nytte av hjelpetiltak, i stedet for at barnevernet måtte gå inn med tvang.

Stereotype oppfatninger

Handulle påpeker dessuten at barnevernet i for stor grad legger vekt på kultur som årsak til at en familie sliter. Hun mener at utsagn som «Jo mer du klarer å løfte disse damene, jo mer blir de jo som norske damer» viser at noen saksbehandlere har stereotype og etnosentriske oppfatninger om innvandrere, og at de legitimerer det ved å henvise til lovverket.

- Men barnevernet skal vel følge loven og behandle minoritetsfamilier som alle andre?

- Absolutt, loven er lik for alle. Jeg peker på at barnevernet trenger flerkulturell kompetanse, at økt forståelse for hvordan mennesker fra andre kulturer tenker, handler og oppdrar barna sine, kan hjelpe flere på en bedre måte.

- Barnevernet er i en maktsituasjon, det er deres oppgave å sørge for at familier forstår hvorfor det er kommet inn i bildet, sier Handulle som mener at slik kompetanse bør bli obligatorisk i den barnevernsfaglige utdannelsen.

- Klar over problemstillingen

- Vi er klar over problemstillingen, og det er viktig for oss å styrke kulturkompetansen og kultursensitivitet i barnevernet, sier direktør Mari Trommald i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Direktoratet har nedsatt et ekspertråd med 17 personer som har blant annet polsk, iransk, somalisk og indisk bakgrunn. Hensikten er å få innspill om hvordan tilliten kan bli bedre.

Rådet skal bidra til å utvikle en strategi for barnevernets inkludering av etniske minoritetsperspektiver.

- Er det vanskelig for barnevernsansatte å se individet fremfor den kulturelle bakgrunnen i møte med minoritetsfamilier?

- Barn og familier er forskjellige og har ulike behov. Barnevernet skal møte barn og familier kultursensitivt og se barnet i den sammenhengen det er i. Det er viktig at minoritetsfamilier – så fort de kommer til Norge – får god informasjon om hva det vil si å være foreldre – og hva det vil si å vokse opp som barn i Norge. Det kan være en stor kulturell overgang å flytte til et nytt land, derfor er slik informasjon så tidlig som mulig, svært viktig, sier Trommald.

Hun sier at frivillige kurs med foreldreveiledning til minoritetsfamilier gir god effekt. Når det gjelder innholdet i barnevernspedagog-utdanningen og sosionomutdanningen sier hun at det enkelte studiestedet forholder seg til rammeplaner, men står fritt til å bestemme innholdet i bachelorutdanningene.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Barnevernstiltak

6,7 prosent av innvandrerbarn og 5,1 prosent av norskfødte barn med

innvandrerforeldre hadde barnevernstiltak i 2009. Tilsvarende for barn uten innvandrerbakgrunn var 2,9 prosent.

5129 innvandrerbarn fra 131 land hadde 2009 barnevernstiltak. De største gruppene: Afghanistan (658), Irak (592) og Somalia (501).

4 151 norskfødte barn med innvandrerforeldre hadde barnevernstiltak, her var de største gruppene fra Irak, Pakistan og Vietnam.

Kilde: Rapport 39/2011 "Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet, 2009" fra SSB (Statistisk sentralbyrå)

 

Siste nytt