Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Jakt løser ikke problemet

Veksten i den svenske ulvebestanden betyr at det vil komme mange dyr over til Norge i årene som kommer, sier rovdyrforsker Petter Wabakken.

Derfor kan ikke den norske bestanden forvaltes uavhengig av hva svenskene gjør, sier Wabakken. Han har fulgt utviklingen av rovdyrbestandene i Skandinavia i over 20 år. Nå advarer han politikerne mot å tro at ulvejakten som nå pågår i Hedmark, vil dempe konflikten som følger der ulven tar tilhold.- Det er å lure seg selv å tro at problemene kan løses gjennom jakt, selv om det kan være en fornuftig løsning for å begrense akutte problemer, sier Wabakken.Som forsker knyttet til høyskolen i Hedmark, vokter han seg for å ha sterke meninger om hva som er et forsvarlig antall ulver i Norge.- Men jeg savner en langsiktig strategi og et bredere samarbeid med svenskene om forvaltningen av den svensk-norske stammen, sier Wabakken.- Jeg sier ikke at vi skal legges oss flate for svenskene. Men deres mål er å få 20 ynglende familiegrupper, en fordobling av dagens antall. For Norge betyr det at skadeomfanget vil øke betydelig fordi stadig flere streifdyr vil komme over grensen, sier forskeren.Han er ikke overrasket over kritikken fra svensk side, bl.a.fra den svenske miljøvernministeren, mot den norske lisensjakten i Østerdalen. - I løpet av de årene jeg har arbeidet med rovdyr, har jeg knapt merket en så stor irritasjon over norsk politikk, sier Wabakken.Han mener at den norske politikken i langt større grad må ta hensyn til ulvens atferd og biologi.- Dagens politikk med en egen, smal ulvesone tar ikke høyde for at en ulv bare trenger noen timer fra svensk side og to-tre mil vestover gjennom sonen i Hedmark til områder hvor den ikke skal være. Sonen er for smal til at det er mulig med en fleksibel forvaltning der. Sonen vil ikke dempe konflikten eller begrense tapene av sauer på landsbasis, og gir dem som bor der en følelse av å leve i et ulvereservat. Det øker bare risikoen for ulovlig jakt, sier Wabakken.

Les også

Siste fra seksjon

  • Er det greit å amme barn til de er fem år?

    Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

NRK-medarbeider truet av aserbajdsjanske myndigheter

Den norsk-iranske komikeren skal ha blitt avkledd og tvunget til å trampe på det iranske flagget. Utenriksdepartementet ser alvorlig på saken.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger