Norge

- Janne Kristiansen begår en kardinalfeil

Det er helt ubegripelig at en sjef for en sikkerhetstjeneste kan gå i denne fella og uttale seg på denne måten, mener den svensker terroreksperten Magnus Ranstorp.

AV: klaus børringbo, vibeke buan

Ved midnatt ble det klart at Janne Kristiansen går av som PST-sjef på grunn av mulig brudd på taushetsplikten.

På onsdagens åpne høring i Stortinget om 22. juli, gikk hun langt i å røpe at norsk etterretningstjeneste opererer i Pakistan.

Kunne formulert seg klokere

Her forsnakker PST-sjefen seg

Hør ordene som felte PST-sjefen.

Ranstorp har sett opptakene fra PST-sjefens uttalelser under høringen.

Den svenske forskeren, som er tilknyttet forsvarets høyskole i Sverige, mener Kristiansen enkelt kunne kommet seg unna ved å uttale seg mindre detaljert og formulert seg på en litt klokere måte.

Prøver å le det bort

PST-sjefen svarte under høringen på spørsmål fra Akhtar Chaudry (SV) om PST på noen om helst måte har utveksling av etterretningsinformasjon med andre land, som Pakistan.

Kristiansen svarte at PST samarbeider med over 60 land, men at de ikke på det nåværende tidspunkt har noen samarbeid med Pakistan.

- Men så fortsetter hun å vikle seg inn i uttalelser om andre departement og tjenester, og det er her hun snubler, mener Ranstorp.

- Hun forstår nok at hun har sagt litt for mye, og forsøker på en måte å le det bort, men fortsetter så til alt overmål og avslører mer.

- Janne Kristiansen forteller en selvfølgelighet

Harald Stanghelle kommenterer avgangen til PST-sjefen Janne Kristiansen.

Kardinalfeil

Ranstorp mener Kristiansens største feil var å gå inn på opplysninger av geografisk art, samt å omtale samarbeidende departementers tjenester, noe som også impliserer søstertjenester i andre land, spesielt i et så betent område som dette og land som Pakistan.

- Det er en kardinalfeil i etterretningssammenheng, mener den erfarne terroreksperten.

- Nettopp dette er de mest følsomme områdene å diskutere og uttale seg om.

- Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor hun i det hele tatt ville svare på dette.

- Sånt gjør man bare ikke, sier Rantorp.

- Særdeles varsom med å snakke om hva partnere gjør

Helge Lurås er utenrikspolitisk forsker, har fartstid som offiser i Forsvaret, og har tidligere jobbet for E-tjenesten. Han støtter Ranstorp og sier dette om hvor alvorlig det er at PST-sjef Kristiansen snakket om norsk tilstedeværelse i Pakistan:

Helge Lurås er utenrikspolitisk forsker, har vært offiser i Forsvaret, og har tidligere jobbet for E-tjenesten.
FOTO: Privat

- Generelt er det uklokt å snakke om etterretningsoperasjoner utlandet i annet enn generelle termer. PST bør i tillegg være særdeles varsom med å snakke om hva deres partner Etterretningstjenesten gjør eller ikke gjør.

- Men hvor stor skade det forvolder, avhenger av en rekke forhold, sier Lurås, og utdyper:

- Hvis tilstedeværelsen av norsk etterretningspersonell ikke er kjent for myndighetene i det landet man opererer i, kan det være en utfordring for det personellet og for etterretningstjenestens interesser og muligheter for å operere. Men hvis det er kjent for det landet, og det er det i mange tilfeller fordi man har offisiell kontakt og offisielle liaisonoffiserer, da er det langt mindre alvorlig.

- Hvis man avslører selve identiteten til personellet, er det alvorlig under alle omstendigheter, men simpelthen det å bekrefte at man har personell på plass ser ikke jeg som så alvorlig, sier Lurås.

- Men man må skille litt mellom offisielle liaisoner som er kjent for de lokale myndigheter og lokale etterretningstjenesten, og folk som opererer total under dekkidentitet, eller under cover. Etterretningstjenester driver med begge deler. Hva som er tilfeller her, vet ikke jeg, understreker han.

- Ikke sannsynlig at det setter liv i fare

- Hvordan påvirker det PST-sjefen sa sikkerheten til eventuelle norske agenter i Pakistan, er det noe som kan sette norske agenters liv i fare?

- Det har jeg veldig vanskelig for å se. Men det kommer selvfølgelig an på hva de driver med der. Jeg aner ikke hvorvidt de som Kristiansen refererer til er der uten at pakistanske myndigheter vet om det eller ikke, eller om de er der i det hele tatt. Hvis de er der og pakistanske myndigheter vet om det, har det ikke satt noen liv i fare, da er dette allerede kjent.

Hvis det ikke er kjent kan det føre til at pakistanske sikkerhetsmyndigheter, etterretningstjeneste og politi vil gjøre en ekstra innsats for å prøve å finne ut hvem der er. Men at det skulle sette deres liv i fare, det tror jeg det er et veldig liten mulighet for, med mindre de er involvert i operasjoner som pakistanske myndigheter eller andre grupper i Pakistan mener er en alvorlig trussel mot en selv, sier Lurås.

- Normalt sett, hvis de mener det er brudd med landets interesser, går man heller veien mot utvisning. Tilsynelatende er Pakistan en alliert av Vesten, Norge gir jo flere titalls millioner kroner i bistand til Pakistan. Det er ikke sånn at Norge er i konflikt med Pakistan.

I prinsippet kan en avsløring av at man har agenter på plass være en trussel for deres sikkerhet, og desto mer man peker ut hvem de er, jo verre er det. Men i dette tilfellet kan jeg ikke se omstendigheter som skulle si at det er veldig sannsynlig - tvert i mot, utdyper Lurås.

Ingen direkte livsfare

Ranstorp er enig. Om det skulle være slik at norsk etterretning selv eller samarbeidende tjenester har folk inne i Pakistan, er han sikker på at pakistansk etterretning har ganske god oversikt over utlendinger i landet, og hva de driver med allerede.

- Så noen umiddelbar livsfare er det nok ikke, det må kun være i helt ytterste konsekvens, sier han.

Han tror iheller kke Kristiansen glipp ville ha langvarige skader for forholdent mellom norske og utenlandske sikkerhets- og etterretningstjenester.

Slik falt ordene da avgåtte PST-sjef Janne Kristiansen røpet at norsk etterretningstjeneste har agenter i Pakistan under 22. juli-høringen i Stortinget onsdag.
Det var som svar på spørsmål fra SVs representant Akhtar Chaudhry om PSTs forhold til den pakistanske etterretningstjenesten, at de famøse ordene falt. Slik lød replikkvekslingen:
Chaudry: – Jeg hørte i går, da du la fram din ugraderte trusselvurdering, at du var veldig tydelig på at vi har mennesker som reiser rundt i verden, er motiverte til å ta trening og diverse til terrorhandlinger. Vi vet blant annet at det er i Afghanistan og nærliggende områder, og da er det interessant å vite hva slags kontakt PST har med de respektive lands etterretningstjenester. Jeg mener å huske, på et eller annet tidspunkt, at du sa at vi har ingen kontakt med Pakistan, for eksempel når det gjelder utveksling av informasjon. Har vi det nå, og hva slags tilknytning har vi?
Kristiansen: – Vi har samarbeid med mer enn 60 lands sikkerhets- og etterretningstjenester i PST. Vi har et nært og godt samarbeid med våre naboer i de nordiske land og vi har det særlig med USA, England og Tyskland. Men når det gjelder spørsmålet om samarbeidet ned Pakistan, så er det ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med. Dette er noe departementet til en hver tid må godkjenne. Vi har hele tiden fokus på nye samarbeidspartnere, men vi har også via E-tjenesten – de som er i utenlandstjenesten – har et godt og nært samarbeid, eh det vil si det må de svare på selv, (kort latter), men de har representasjon i disse landene du tenker på. Vi har jo et nært samarbeid med E-tjenesten.
Chaudhry: – Jeg blir litt nysgjerrig. Pakistan oppleves og er en del av det bildet som vi bør være opptatt av når det gjelder terrorbekjempelse. Hva er PST-sjefens – på en måte – faglige vurdering? Bør ikke vi ha kontakt, og ikke minst en tett og god kontakt med Pakistans etterretning?
Kristiansen: – På generelt grunnlag skal de forskjellige landene vi samarbeider med, hele tiden vurderes. Jeg vil ikke si noe spesielt om det landet du snakker om. Vi må også vurdere samarbeid med forskjellige land ut fra deres forhold til menneskerettigheter og annen grunnleggende lovgiving. Men E-tjenesten har sine representanter i disse landene, så vi samarbeider via E-tjenesten på dette landet.
Mot slutten av høringen tok Chaudhry igjen opp spørsmålet om forholdet til Pakistan:
Chaudhry: I et svar til meg ga PST-sjefen meg en liten utfordring som jeg nå trenger litt hjelp til å løse. Du sa at vi utveksler ikke informasjon med Pakistan, fordi Pakistan har menneskerettighetsutfordringer. Det kan jeg være enig i. Så trenger jeg hjelp til følgende: Hvis jeg som stortingsrepresentant får presis det samme spørsmålet, og jeg svarer at vi ikke utveksler informasjon med Pakistan, men at vi gjør det med USA, får jeg spørsmålet: Med USA? Med de brudd på menneskerettighetene som begås på Guantanamo? De bedriver lovlig tortur, de bedriver lovlig kidnapping, de har dødsstraff og diverse. Hvordan vil du råde meg til å gi et godt svar da?
Kristiansen: For det første vil jeg bare understreke én ting: I Pakistan har vi ikke bare E-tjenesten, vi har også en politisambandsmann i Islamabad som vi har kontakt med. Premissene for spørsmålet er noe ledende, så jeg vil ikke si at vi kan legge det til grunn, men USA er vår allierte i NATO-samarbeidet, og det er vel det jeg kommer til å si rundt den saken.

Kilde: NTB

Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste) er den sivile og militære etterretningstjenesten.
Tjenesten koordinerer all etterretningsvirksomhet i Forsvaret.
Etterretningstjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer.
Sjefen for etterretningstjenesten er underlagt forsvarssjefen.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en nasjonal politienhet og Norges sikkerhetstjeneste, direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Hovedoppgavene er kontraetterretning, forebygging av terrorisme, vold og trusler mot statsledelsen i Norge.
Tjenesten har totalt 515 ansatte og hadde i 2010 et budsjett på 408 millioner kroner.
PST-sjef Janne Kristiansen gikk onsdag av med umiddelbar virkning.