"For 100 år siden var det smittsomme infeksjonssykdommer og tuberkulose som tok tusenvis av norske liv. I dag er det kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblem, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som er de store utfordringene for folkehelsen her i landet."
Slik lyder innledningen i Folkehelseinstituttets rapport ” Folkehelserapport 2010 - Helsetilstanden i Norge” som beskriver status for helsetilstanden til nordmenn.
Ifølge instituttet dør nå de fleste nordmenn av kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft.
Mange nordmenn får dessuten behandling for disse sykdommene i mange år før de dør, eller de har langvarige helseplager som følge av psykisk sykdom, muskel – og skjelettsykdommer, fedme, kols eller type 2 diabetes.
Må se på tiltak
I et folkehelseperspektiv framstår imidlertid disse kroniske sykdommene som en bekymringsfull ”epidemi”. En epidemi som rammer stadig større deler av befolkningen, og som på lengre sikt ikke kan løses med behandlende tiltak alene.
Direktør i Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen har en baktanke med å bruke nettopp denne betegnelsen.
- Denne måten å se historien på kan hjelpe oss til å se hvilke utfordringer vi kommer til å møte, og til å se hvilke tiltak vi bør sette inn for å styre utviklingen i den retningen vi ønsker, sier Stene-Larsen i en pressemelding.
– Det er derfor avgjørende at vi i framtida klarer å forebygge flere av de tilfellene som nå havner i behandlingsapparatet, eller at vi klarer å utsette dem til et senere tidspunkt i livet, sier han.
Risikofaktorer
De ikke-smittsomme sykdommene har til dels sammenheng med underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, alkohol, for lite fysisk aktivitet, solingsvaner og kosthold, og kan derfor for en stor del forebygges.
Når det gjelder kreft tror Verdens helseorganisasjon også at nye vaksiner kan forebygge framtidige krefttilfeller; først og fremst vaksine mot hepatitt- B for å forebygge leverkreft og vaksine mot HPV for å forebygge livmorhalskreft.
Frisk befolkning
Folkehelseinstituttet peker i sin rapport også på at selv om flere må leve med kroniske sykdommer, viser de fleste helsemål at den norske befolkningen aldri har vært så friske som nå.
Imidlertid er det betydelige sosiale helseforkjeller i landet vårt. Bedringen har vært større for personer med lang utdanning og høy inntekt enn for personer med kort utdanning og lav inntekt. Forskjellene er til stede gjennom hele det sosioøkonomiske hierarkiet.
- Man kan tenke seg at noen av helseforskjellene skyldes seleksjon, hvor de med best helse fra barndommen eller tilbøyelighet til å leve sunt og ta til seg helseråd, får bedre utdanning og økonomi. Vi vet ikke hvor mye slike forhold betyr, og det er vanskelig å måle. Mye tyder på at de samlede sosiale levekårene gjennom hele livet påvirker sannsynligheten for å utvikle kroniske sykdommer eller lidelser, sier Stene-Larsen.
Direktør for Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen, er bekymret for en epidemi som rammer stadig større deler av befolkningen, og som på lengre sikt ikke kan løses med behandlende tiltak alene.
