I dag blir Gerd-Liv Vallas svar på kritikken
den siste uken grundig studert av både LO-medlemmer, ansatte og andre som har fulgt saken. Overfor Aftenposten.no bekrefter Morten Øye, som leder LO-stat, at det var mye filing på formuleringene i går før svaret ble sendt ut.
Men de nøye utarbeidede linjene som inneholder LO-lederens kommentar, er like mye et selvforsvarsskriv som en unnskyldning, mener to eksperter som Aftenposten.no har snakket med.
Beklager ikke egen handling
Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese konstaterer at Gerd-Liv Vallas unnskyldning i Dagsavisen i dag er av begrenset verdi:
- Hun kunne ha sagt "Jeg ber om unnskyldning fordi jeg har såret Ingunn Yssen." Når man ber om unnskyldning, må man beklage noe man selv har gjort, ikke noe som noen har oppfattet, slår han fast.
Mange oppfatter nemlig at det er liten tvil om at Valla har såret Yssen, ettersom Yssen selv har forklart at hun har hatt en tøff tid etter at hun røk uklar med Valla.
- Ikke så mye unnskyld
Jan Svennevig er professor i kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Han mener at Valla i stor grad beklager omstendighetene rundt bråket den siste uken, men ikke sine egne handlinger.
- Unnskyldningen blir svakere jo mer man forsvarer seg. Det er ikke så veldig mye unnskyld likevel, sier Svennevig etter å ha lest gjennom utdragene fra Vallas brev som LO har linket til fra sin hjemmeside.
Valla beklager "hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende". Svennevig er ikke overbevist.
- Javel, det er et slags unnskyld, og ordet "unnskyld" er brukt. Men dette er gjennomsyret av selvforsvar. Det smaker dårlig, fastslår han.
Professoren er også overrasket over det som ikke står i brevet: Valla beklager ikke det mange oppfatter som hennes største tabbe, nemlig at hun gikk ut med opplysninger fra en medarbeidersamtale med Ingunn Yssen.
- Hvis brevet er nøye gjennomarbeidet, er dette en himmelropende mangel, sier han.
Andre misforsto
Om håndteringen av Yssen-saken skriver blant annet Valla at hun opplevde dagene etterpå som unntakstilstand og at forsvaret hennes "ble dessverre tolket som et angrep".
- Den største feilen Valla gjorde, var å uttale seg personlig i en situasjon der hun var Yssens leder og LO-leder. Hun gikk ut med interne arbeidsforhold, noe hun som arbeidsgiver ikke skal gjøre. Valla sier ikke at hun har feil, men at hun hadde en personlig reaksjon - hun reagerte med sjokk og vantro. Valla vektlegger omstendighetene, hun gjorde bare det som var nødvendig der og da. Dermed reduserer hun sitt ansvar, mener BI-professoren og legger til:
- Det er forskjell på å si unnskyld og unnskylde seg.
Mistenkeliggjør Yssen
I brevet bruker Valla uttrykket "påstander" om Yssens opplevelse av mobbing og understreker at Yssen selv gikk ut med saken.
- Dette er formuleringer som fortsatt mistenkeliggjør Yssen eller gjør henne til den som har gjort noe galt. Valla legger skylden på andre. Det er å fraskrive seg skyld - Valla har ikke sagt noe galt, men de andre kan ha opplevd det slik. Det var ikke et angrep, men ble tolket som et angrep, kommenterer Svennevig.
Ikke sterkt og klart
Valla skriver at pressekonferansen og den skriftlige redegjørelsen om Yssen "kunne oppleves som ufølsomt".
- Folk har jo sagt at de opplevde Valla som sårende. Hun innrømmer ikke at hun har vært for hard. Det litt hypotetiske - "kunne oppleves som ufølsomt" - gjør at dette gjennomgående ikke er en sterk og klar unnskyldning sier Svennevig.
En leder med engasjement
Om seg selv som leder bruker Valla uttrykk som "krevende", "direkte" og "tøff "og en som "oppnår resultater". Hun sier at hun har "sterkt engasjement" og at "enkelte" kan oppleve dette sterkt.
- Der sier hun at det ikke handler om at hun var ondsinnet, men om hva jobben krever av henne. Derfor er det ikke hennes skyld, hun hadde ingen vonde intensjoner. Hun forsvarer sin lederstil og har ikke tenkt å forandre noe. I stedet blir det et spørsmål om krav og engasjement. Det tar bort legitimiteten i kritikken og handler i stedet om de ansatte ikke har engasjement eller er tøffe nok. Valla marginaliserer også problemet ved å snakke om "enkelte" medarbeidere, påpeker retorikkeksperten.
Derimot gir Valla tydelig inntrykk av at LO er aktiv i forhold til Arbeidstilsynet. Hun beskriver den varslede arbeidsmiljøundersøkelsen som "grundig planlagt" av LO selv.
- De fleste vil tenke at LO ble presset. Dette er et forsøk på å få henne og LO til å fremstå som aktive agenter. Det er i beste fall selektivt.
Valla innrømmer at hun lot sitt personlige forsvar gå foran LOs omdømme, men sier at det var personalsaken, ikke hennes egen håndtering av den, som har skapt problemer. Til det sier Svennevig:
- Det er en delvis innrømmelse som ikke treffer spikeren på hodet.
