- Livredderne utsatt for alle risikofaktorer

- Jeg blir berørt og trist når jeg leser historien om de mange Utvika-hjelperne som sliter og er sykmeldt. Men jeg er ikke overrasket. De var alle såkalte ”first responsers,” og gjorde den jobben som normalt politi, brannmenn og ambulansepersonell utfører. De er profesjonelle og trener på slike situasjoner. De frivillige på campingen ble kastet ut i en dramatisk situasjon og ble stilt ovenfor mange, sterke inntrykk og vanskelige valg sier Tine Jensen, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

Valgene

Tine Jensen FOTO: NKVTS

- Hvem skulle de ta opp i båten? Hvem måtte de la vente? Skulle de gjort noe annerledes, kunne de reddet flere liv? Spørsmålene er mange, og i motsetning til politi og profesjonene redningsmannskap, har ikke camperne en rutinemessig organisatorisk struktur der de kan snakke og evaluere situasjonen i ettertid.

- Mener du debriefing?

- Nei, hvis man skal debriefes, må man først briefes. De frivillige ved Utvika ble helt uventet og uten forvarsel delaktige i en hendelse, ikke et forberedt oppdrag, sier Jensen.

Hvem skulle de ta opp i båten? Hvem måtte de la vente? Skulle de gjort noe annerledes, kunne de reddet flere liv? Spørsmålene er mange. Tine Jensen, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress

Den erfarne psykologen som forsker på traumer og vold, forteller at heltene fra Utvika erfarte ting 22. juli som alle utgjør risikofaktorer for å utvikle posttraumatiske stresslidelser (PTSD).

- Ikke bare var de i livsfare. De gikk aktivt inn i situasjonen og var vitne til det jeg tror må ha vært grusomme opplevelser. De må ha følt høy grad av redsel og avmakt, sier hun.

PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til traumer. De som rammes gjenopplever traumene gjennom flashbacks eller mareritt. De kan oppleve økt spenningsnivå og for eksempel ha problemer med søvn, sinne skvettenhet og hyperovervåkenhet.

Vi har allerede fått noen henvendelser som favner de frivilliges innsats i forbindelse med terroren 22. juli. Hans Johan Røsjorde, styreleder i Carnegie Heltefond

- Hva er viktig for livredderne og alle de andre som sliter med lignende symptomer?

- De er viktig med tidlig forebyggende intervensjon. Sliter man med søvn, for eksempel, bør man oppsøke ytterligere hjelpetiltak enn det man kanskje først har fått. Det finnes i dag enkle, gode metoder som hjelper folk med å stresse ned slik at de lettere får sove. Det er også en fordel om de kan få konkrete råd slik at de kan komme seg raskt i arbeid igjen, sier Tine Jensen.

Hun minner om hvor viktig det er for den enkelte å få profesjonell hjelp og råd for å forstå egne reaksjoner og få noen verktøy for å håndtere stressreaksjoner.

- Både livredderne på Utvikla, alle ungdommene og andre må også vite at de skal ha fått tilbud om en kontaktperson som kan følge dem opp. Denne personen skal være en hjelp til å finne ut av om personene har fått den hjelpen den trenger. Men finner man ikke kjemien med kontaktpersonen sin eller en terapeut, kan man be om en annen. Man må føle at det klaffer og ha tillit til personen, sier Tine Jensen.

Veldig mange mennesker uttrykker takknemlighet overfor Utvika-livredderne. Selv ønsker de ingen heltestatus.

Men Carnegie Heltefond har allerede fått flere henvendelser om å påskjønne de som reddet ungdommene på Utøya.

Det bekrefter fylkesmann Hans Johan Røsjorde, fondets styreleder overfor Aftenposten.

Carnegie heltefonds formål er å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre.

- Vi har allerede fått noen henvendelser som favner de frivilliges innsats i forbindelse med terroren 22. juli. det er for tidlig å konkludere. Vi skal ha et styremøte i høst hvor dette blir sentralt, sier Røsjorde.