- Lykke krever også kritikk

- Det finnes mennesker i India som lever under sultegrensen og likevel synes de har et godt liv. Bare forventningsnivået blir lavt nok, kan hvem som helst føle seg lykkelige av lite, sier Andreas Føllesdal som er professor i politisk filosofi. - Allerede 1700-tallstenkeren Mary Wollstonecraft pekte på dette i sine skrifter for å bedre kvinners utdannelse og likeverd. Kvinner følte seg lykkelige, selv om deres muligheter til egen utvikling var svært begrenset. Fordi forventningsnivået deres var lavt, omfavnet de så å si undertrykkelsen. Derfor kan ikke opplevd tilfredshet være noe endelig mål på lykke, sier Føllesdal. I jakten på det gode liv, har vi gått til Føllesdal fordi vi gjerne vil vite om lykken er noe vi må og kan finne selv, eller om samfunnet rundt oss også spiller en rolle. Og selvsagt gjør det det. Arbeidsplassen, familien og de andre menneskene kan øke eller redusere våre personlige muligheter til å leve et godt liv. Til og med kommunen og staten kan virke inn ved å åpne eller lukke våre muligheter for å skaffe oss utdannelse, få de helsetjenestene vi trenger, eller ha rett til å adoptere barn eller ikke. Staten kan ikke gjøreoss lykkelige, den kan påvirke sterkt vår følelse av lykke og et godt liv. Men så er det dette med forventningene, da. Når vi skal si oss fornøyd med det som legges til rette for oss og når vi skal si at det ikke er godt nok. Hva skal vi kreve av samfunnet og hva skal vi kreve av oss selv?Føllesdal er temmelig sikker på at et godt liv krever at staten og Stortinget holdes fast i ørene.- Det er svært uheldig hvis Stortinget og politikernes oppgave først og fremst blir å sørge for at vi er tilfreds. I jakten på det gode liv trenger vi kritiske medier og en sterk opposisjon som kan møte makten med argumenter. Som forteller at politikerne tar feil når de hevder at "intet mer kan gjøres" for å bedre våre muligheter for å leve et godt liv. Det er ikke nok for det gode liv at folk er tilfreds. Jeg mener vi skal forvente mer.Være kritisk og stille krav om bedre vilkår, står ikke det i motsetning til å leve et godt liv?- Her gjelder det å trekke skiller mellom det som er godt for meg personlig og det som er godt for menneskene i samfunnet. Jeg har høyere forventninger enn at vi alle skal gå rundt og være mest mulig tilfreds med tingenes tilstand. Når politikerne sier de har gjort alt de kan, så sier jeg stopp og ønsker meg kritiske perspektiver og frie medier som peker på hva som ellers kan gjøres.