- Mange har det verre enn meg

Les også

- Å ha dårlig økonomi betyr for meg ikke å kunne dra på ferie, og jeg kunne godt tenke meg avis og internett, men det har jeg ikke råd til, sier Randi Wiberg. Wilberg er 41 år og revmatiker. Hun har hatt helseproblemer siden 1997, og mottatt tidsbegrenset uførestønad siden mars i år. Tidligere jobbet den utdannede agronomen med kuer, griser og sauer, men måtte gi opp da helsen gjorde det tunge arbeidet umulig. Også jobben på bibliotek måtte hun slutte i da sykdommen tok overhånd for fem år siden. - Jeg hadde tenkt å starte for meg selv, med skotsk høylandsfe, men det ble aldri noe av, sukker hun.
Filosof Lars Svendsen møtte til nettprat om fattigdom. Se svarene hans her.

Ikke fattig?

Nå sitter Wilberg igjen med odelsgården på Frogner i Sørum, bilen og en netto årsinntekt på 118 000 kroner. Da er utleie av jorden på gården regnet med. Med denne inntekten tangerer hun de vanligste fattigdomsgrensene (se grafikk). I dag finnes det ingen gjengs definisjon for hvem som er fattige. Bruker man OECD-skalaen og setter fattigdomsgrensen på halvparten av medianinntekten for enslige, er Wilberg ikke fattig. Hopper man derimot opp til 60 prosent av medianen, vil hun være en av Norges fattige. Bruker man istedenfor EUs skala, vil hun havne under fattigdomsgrensen uansett om man velger 50 eller 60 prosent som skille. Men hva synes hun selv? - Jeg føler meg egentlig ikke fattig, for jeg vet at mange har det verre enn meg. De som ikke har tak over hodet inne i Oslo, for eksempel.

Mellom 200.000 og 400.000

I Norge er fattigdom et relativt fenomen, de fattige nordmennene har dårligere levekår enn det som er vanlig her til lands. Basert på de ulike utregningsmetodene, faller mellom 200 000 og 400 000 nordmenn under fattigdomsgrensen (se grafikk). Dette er folk som både har lav inntekt og høye utgifter knyttet til sykdom, funksjonshemning, bolig, forsørgeransvar og tung gjeldsbelastning, som risikerer å ikke ha nok penger til å dekke sosiale og materielle behov.

Bil og gård

Randi Wilberg bor på odelsgården som bestefaren hennes kjøpte, og som hun har arvet av sine foreldre. Bilen kjøpte hun da hun fortsatt hadde jobb, og hun bruker den til å komme seg rundt på Romerike. - Alle sier at jeg må selge gården. Da sier jeg at det kunne jeg gjerne ha gjort, men jeg har fått den taksert. Den er ikke verdt mer enn 1,5 millioner. Og det er odel på den, så jeg ville måtte betale skatt av salget. Etter at alle regninger er betalt, har Wilberg ca. 4000 kroner til overs i måneden til mat, medisiner og klær. Som revmatiker må hun ha en god del medisiner. For Wilberg innebærer den konstante pengemangelen en steil innstilling til livet. - Jeg har lært meg å leve ganske billig, og handler mye på salg. Jeg spiser billig mat. Jeg er mer fokusert på det jeg kan klare enn på det jeg ikke kan klare. Det må du være. Ellers klarer du deg ikke.