- Menneskerettigheter fremfor terrorkamp

Drap, tortur og forfølgelse av voksne og barn, vilkårlige arrestasjoner og folk som holdes arrester på ubestemt tid uten lov og dom. Kampen mot terror medfører brudd på menneskerettigheter verden over.I USA og Storbritannia er terskelen for å pågripe og arrestere mennesker blitt lavere. Ifølge menneskerettighets- organisasjoner blir den grunnleggende rettigheten mot å bli torturert, brutt ved at USA eksporterer mistenkte til land som aksepterer bruk av tortur.

Mer kontroll.

I Norge skjerpes overvåkingen, bevegelsesfriheten innskrenkes og kontrollregimet er mer omfattende. Romavlytting er tillatt og det kan bli aktuelt med et registrer som viser hvor alle nordmenn som er i utlandet til enhver tid, befinner seg. Kort tid før de første terrorbombene gikk av i London 7. juli, ble 3000 nordmenn stilt følgende spørsmål:"Det hevdes at kampen mot terrorismen har svekket menneskerettighetene. Hva er etter din oppfatning viktigst: å verne menneskerettighetene eller å bekjempe terrorismen?"54 prosent mener hensynet til menneskerettighetene er viktigst. 34 prosent sier at bekjempelse av terrorisme må gå foran. Resten er usikre.- Jeg er glad for at menneskerettighetene står så fjellstøtt. De må få forrang, sier generalsekretær Raymond Johansen i Flyktninghjelpen.

Satt på prøve.

Ifølge Johansen fører kampen mot terror til at folks rett til å søke om beskyttelse, blir satt på prøve. Ytringsfriheten innskrenkes og faren øker for at uskyldige interneres i fangeleire.Han viser til Tsjetsjenia og Colombia hvor uskyldige mennesker utsettes for overgrep under dekke av myndighetenes kamp mot terror.- Barnekonvensjonen brytes ved at barn og ungdom fengsles i kampen mot terror og det benyttes kollektiv avstraffelse. Man er villig til å gå utrolig langt i forhold til terrorbekjempelsen, sier Johansen til Aftenposten.

Kolliderende hensyn.

- Når man må balansere kolliderende hensyn, er det gledelig at hensynet til menneskerettigheter og rettssikkerhet er tungen på vektskålen for flertallet, sier islamekspert og forsker Cecilie Hellestveit ved Norsk Senter for Menneskerettigheter (SMR).Hun tolker undersøkelsen som en bekreftelse på at nordmenn flest mener menneskerettighetene er essensielle for å bevare et fritt og demokratisk samfunn:- Man kan også tolke det slik at nordmenn flest har innsett at det å ofre menneskerettighetene ikke er noe som tjener anti - terrorkampanjen på lengre sikt, sier Hellestveit til Aftenposten.

Unge og urbane.

Undersøkelsen viser at unge og urbane mennesker er mest opptatt av å verne menneskerettighetene i kampen mot terror. Eldre mennesker og de som bor utenfor byene, mener i større grad at hensyn til menneskerettighetene må vike i kampen mot terroristene.Personer med høy utdannelse og god lønn er i større grad opptatt av å verne om menneskerettighetene.Blant potensielle RV-velgere svarer 93 prosent at vern av menneskerettighetene må prioriteres. På andre enden av skalaen står Fr.p.-velgere. 59 prosent mener dat et å bekjempe terrorisme er viktigst, mens 32 prosent vil prioritere menneskerettighetene.- Det er også et spørsmål om å veie menneskerettighetene opp mot hverandre. Å kunne reise trygt til jobben, er også en menneskerett, sier Solberg.Ytringsfriheten er et eksempel:- Hvor langt skal vi tillate ytringer som oppfordrer til terror? Noen vil si at det er en menneskerettighet, sier Solberg.

Omstridt.

Romavlytting er et omstridt politiverktøy i kampen mot terror.- Alle metoder som rettsstaten tar i bruk, må være lovregulert, domstolskontrollert og kunne etterprøves, sier justisminister Odd Einar Dørum.Han påpeker at man i Norge ikke har valgt å kriminalisere forberedelseshandlinger:- Dette fordi det til forveksling ligner på dagligdagse handlinger. Eksempelvis det å kjøpe en lærebok i kjemi, sier Dørum.

Krever grensekontroll.

Politikere fleste mener utfordringen blir å finne tiltak som faktisk virker og som ikke går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter.- Vi bør innføre grensekontroll som forsvant ved Schengen-samarbeidet, sier Karin Andersen (sv).Leder av utenrikskomitéen, Torbjørn Jagland (a), mener det trengs sterke kontrolltiltak for å forhindre terrorisme:- Men samtidig må ikke dette gå på bekostning av borgerrettigheter. Det er en enorm utfordring å ivareta hensynet til begge deler, sier Jagland.Om Norge blir angrepet av terrorister, tror Jagland at flere ville prioritert terrorkamp fremfor menneskerettigheter.

Valgkamptema.

Mange politikere mener kampen mot terror vil bli diskutert under valgkampen:- Jeg ser ikke bort fra at store deler av høyresiden vil bruke terrorargumentet i asylpolitikken, sier nestleder Olaf Thommesen (v), som er svært fornøyd med resultatet i undersøkelsen.Justispolitiker André Kvakkestad i Fr.p. ser at terrorkampen blant annet kan true retten til et privat liv.- Ved at Staten overvåker telefon og romavlytter, kartlegger bevegelse via mobiltelefonen din, ser hvem du har snakket med, hvor og hvor lenge, kan man stille spørsmål om man har privatliv, sier Kvakkestad.