- I polar- og klimaforskningen har det vært langt mer fokus på isbjørner enn på urfolk. Det er så få av oss at mange har ment vi ikke er noe å bry seg om. Men det har heldigvis endret seg i det siste, sier Magga til Aftenposten.no. Han er professor, tidligere sametingspresident, og tidligere leder av FNs forum for urfolk.

Truet næringsgrunnlag

Magga er bekymret for klimaendringene, som truer næringsgrunnlaget og levesettet til flere urbefolkninger verden over. - Mange urfolk bor kloss opp til havet. De er ofte fattige, og mangler ressursene for eksempel Nederland har brukt i årrekker på å beskytte seg mot havet. Så urbefolkningen står ofte veldig uforberedt, sier han. For samenes del er han spesielt bekymret for hva slags effekt klimaendringene vil ha på fisket. Reindriften er allerede mer problematisk som følge av økte snømengder og kraftigere temperatursvingninger.

Bekymret for urbefolkningene

Under konferansen i forbindelse med markeringen av Verdens miljøverndag i Tromsø har også flere foredragsholdere uttrykt bekymring for urbefolkningene verden over. I går snakket kanadiske Sheila Watt-Cloutier om inuittenes utfordringer, og sa hun ville kjempe for sitt folks rett til å ha det kaldt. Smeltende is truer livsgrunnlaget til inuittene, som er fangst av isbjørn og sel. Hun er nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid med å vise verden hvordan klimaendringene truer inuittenes levesett. Også indianerne i Sør-Amerika rammes av smeltende is i Andes-fjellene.

Redd for å ikke bli hørt

- Vi er ikke i samme situasjon som inuittsamfunnene i Arktis, men dette er en utfordring også for oss, sier dr. Andrés Rivera ved Centro de Estudios Cientificos i Chile. - Tror du det faktum at vi vet at smeltende snø og is rammer hele verden vil bidra til å øke fokuset på konsekvensene for urfolkene? - Jeg håper det, men jeg føler meg fortsatt ikke trygg. Det skjer så mange andre prosesser med større økonomisk rekkevidde at jeg er redd vi lett kan drukne, sier Magga.