- Minst 20 prosent CO2-kutt innen 2020

Det sier miljøvernminister Helen Bjørnøy til Aftenposten. Statsråden har fått mye kritikk de siste månedene for at Norge mangler et langsiktig CO2-mål. En rekke europeiske land har vedtatt nye målsettinger som får Kyoto-forpliktelsene til å blekne. Men norske myndigheter har vegret seg.

EU minus 20.

I går la EU-kommisjonen frem sin nye energiplan hvor det foreslås at EU samlet kutter sine CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020. Nå varsler Bjørnøy også en ny norsk politikk:- Jeg kan garantere at Regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det EU-kommisjonen har foreslått. Vi skal ikke være dårligere enn EU. Tvert imot har vi sagt vi skal være i front, og være nasjonen som presser frem mest mulig ambisiøse målsettinger og tiltak. Jeg synes Naturvernforbundets krav om 30 prosents kutt i forhold til 1990-nivå er et godt utgangspunkt for en måldiskusjon for Norge, sier Helen Bjørnøy.- Det er nemlig både nødvendig og mulig at Norge kutter utslippene med 30 prosent i løpet av de neste 13 årene, sier Helen Bjørnøy. 20 prosent kutt i Norges klimagassutslipp tilsvarer all den CO2 norske bilder, lastebiler og motorsykler slipper ut i året.Den tyske regjeringen tok allerede under klimaforhandlingene i Nairobi til orde for at EU burde kutte med 30 prosent innen 2020. Hvis prosessen som nå er i gang i Brussel ender med det, har Tyskland lovet å selv kutte med 40 prosent i forhold til 1990.

Forslag i våres.

Den norske Regjeringens forslag til nytt klimamål vil bli fremmet samtidig som de sektorvise klimaplanene legges frem for Stortinget i løpet av våren. - Det er naturlig at dette skjer samtidig, slik at tiltak og mål kan sees i sammenheng, sier miljøvernministeren. Hun reiser til Tyskland i slutten av januar for å drøfte klimapolitisk samarbeid.Bjørnøy sier hun også vil jobbe hardt for å få til et bredest mulig forlik om norsk klimapolitikk på Stortinget. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken oppfordret i et intervju med Aftenposten forleden at norske politikere slutter med småkjeklingen, og heller forener seg om en felles politikk: - Det er avgjørende at vi får til et slikt forlik. Mange av de tiltakene som er nødvendige for å nå et ambisiøst klimamål er langsiktige, og vil først få full effekt etter noen år. Da er det viktig at politikken ligger fast, uansett hvem som har flertall.- De sektorvise klimaplanene blir det viktigste dokument denne regjeringen legger frem i hele perioden, sier Bjørnøy.

Halvering innen 2050.

Helen Bjørnøy viser til lavutslippsutvalgets rapport, hvor Jørgen Randers og de andre medlemmene påviser at Norges CO2-utslipp kan kuttes med mellom 50 og 70 prosent innen 2050. - Verdens samlede utslipp av CO2 må minst halveres innen 2050. I Norge er det fullt mulig å kutte med 30 prosent innen 2020 og minst 50 prosent innen 2050. Det er våre politiske valg fremover som blir avgjørende, sier Bjørnøy.Selv om det er mulig, blir det ingen enkel jobb for Norge å redusere utslippene så mye som Regjeringen vil de neste 13 årene. Norge sliter allerede med å oppfylle Kyoto-protokollen som tillater at vi kan øke med én prosent i forhold til 1990-nivå frem til 2008-2012. I dag ligger våre utslipp mellom ni og ti prosent høyere enn det, og det må drastiske tiltak og store kvotekjøp til for at vi skal klare forpliktelsen. Kvotekjøp skal ifølge Kyoto-avtalen bare være et supplement til tiltak på hjemmebane, og kan følgelig ikke dekke mer enn halvparten.I Europa er det foreløpig bare Sverige som har vedtatt et strengere CO2-mål enn Kyoto-avtalen forplikter dem til. Svenskene kan egentlig øke med fire prosent, men Riksdagen har vedtatt et kutt på minst fire prosent. I 2005 var Sveriges utslipp av klimagasser mer enn syv prosent lavere enn de var i 1990.