- Mordersneglen er en helsefare

Den fryktede iberiaskogsneglen eller brunsneglen, også kjent som mordersneglen, utgjør ikke bare en trussel for norske hager. Norsk landbruk ser nå sneglen som et stadig større problem, og en tilsvarende utvikling har skjedd i Sverige og Danmark. Lenger sør i Europa har iberiaskogsnegl vært et skadedyr i jordbruk i mange år. Det er spesielt produksjon av salat og bær som er truet.

Ekstreme mengder

Ida Skaar er forsker og seksjonsleder ved seksjon for mykologi ved Veterinærinstituttet. Gjennom et pilotprosjekt har hun undersøkt en del prøver fra silofôr fra gårder på Vestlandet, som har fått problemer med iberiaskogsnegl på jordene sine. Hun forteller at de har funnet ekstremt høye verdier av muggsopp og bakterier, sannsynligvis forårsaket av sneglene.

- Jeg har jobbet med silofôr i 20 år, og jeg har ikke vært borti slike tall før, sier hun til Aftenposten.no.

- I enkelte prøver har vi hatt ekstreme mengder muggsopp og bakterier. Mengdene er så store at de utgjør en helserisiko. De som skal håndtere dette fôret og rense ut av en sånn silo, må ha fullt verneutstyr, sier Skaar.

Hva slags snegle har du i hagen? Her finner du svaret.

Gravide bør passe seg

Skaar presiserer at det ikke er blitt gjort tilstrekkelig med forskning på dette området til å kunne konkludere med noe sikkert. Men i tillegg til disse resultatene viser statistikken at det er en overrepresentasjon av aborttilfeller blant kvinner som bor på gård. Selv om det finnes flere faktorer som kan virke inn på disse tallene, advarer Skaar gravide kvinner mot å håndtere dårlig silofôr.

- Er du kvinne som er, eller planlegger å bli, gravid bør du ikke håndtere denne type infisert fôr, advarer Skaar.

Listeria og botulisme

Det er velkjent at silofôr kan være yngleplass for bakterier som Listeria og Clostridium botulinum, og for muggsopp som Aspergillus og Penicillium.

Listeria-bakterien kan forårsake encefalitt og abort hos sau og storfe som spiser fôret.

- Disse mikroorganismene er abortfremkallende. Det er en helt klar sammenheng mellom fôr av så dårlig kvalitet som vi har sett her, og manglende drektighet eller abort hos dyr. Når man vet at de er det hos dyr, er de det som regel også hos mennesker, sier Skaar.

Muggsoppene er veldig allergene, og bare ved å håndtere fôret, ta det opp og gi det til dyrene kan man utsette seg for en helserisiko.

Mengden er problemet

Skaar understreker at det ikke er mordersneglen i seg selv som utgjør helsefaren - det er mengden av dem. De abortfremkallende organismene finnes i jorden som sneglene får i seg. Når sneglene kommer inn i siloen, skaper de vekstgrunnlag for disse farlige mikroorganismene.

- Én ting er å få inn en mus eller fugl i siloen - det hender iblant. Men problemet med sneglene er at det er så mange av dem. Du har snegler spredt rundt i hele siloen.

Syke kuer

Margrethe Geelmuyden er grøntaktivist og har skrevet boken «Den store sneglekrigen», som kommer ut i mai. Hun forteller at iberiaskogsneglen kan utgjøre en stor trussel for norsk landbruk.

Forfatteren forteller at kuer i Sverige har blitt syke etter å ha spist silofôr det har ligget døde iberiaskogsnegler i. Sneglene har utviklet bakterier som så har gjort kuene syke.

- En bonde fortalte at kuene ikke kunne bli drektige etter dette, og de lå fire måneder etter på vekstkurven, sier Geelmuyden.

- Umulig å drive

Henrik Tellevik er jordbærbonde og landbruksrådgiver i Forsøksringen Hordaland. Han har samarbeidetmed Veterinærinstituttet om pilotprosjektet, og bekrefter at iberiaskogsneglen kan vise seg å bli et stort problem for norske bønder.

- Konsekvensen er at det etter hvert blir umulig å drive med jordbærproduksjon, sier han til Aftenposten.no.

«Arten sprer seg i en epidemisk skala og formerer seg kolossalt.» Margrethe Geelmuyden, fofatter.

Tellevik har selv erfaring med iberiaskogsneglen. Han har forsøkt en rekke tiltak for å holde sneglene borte.

- Bærproduksjon kan bli veldig vanskelig å drive uten skikkelige tiltak. Vi har klart å holde sneglene i sjakk blant annet ved å gjerde inn åkeren, men dette er både ressurs- og tidkrevende.

Han tror problemet vil eskalere hvis ikke problemet blir tatt hånd om på en skikkelig måte.

- Jeg frykter at det kan ble flere snegler etter hvert hvis ikke gode tiltak blir satt inn.

- Formerer seg kolossalt

Margrethe Geelmuyden understreker behovet for at noe må gjøres umiddelbart.

- Arten sprer seg i en epidemisk skala og formerer seg kolossalt. Hvis ikke noe blir gjort nå vil problemet for jordbruket bli mye større, sier hun til Aftenposten.no.

Det er særlig bønder på Mørekysten, i Vestfold, Bergen og Hardanger som har blitt plaget av iberiaskogsneglen. I arbeidet med sin bok var Geelmuyden i kontakt med flere bønder som opplevde store problemer med mordersneglen. Hun forteller at en bonde hadde måttet gi opp hele sitt livsverk.

- Veldig mange ville ikke stå frem med navn. De vil ikke være kjent for å ha snegler fordi det er knyttet så mange negative følelser til dem, forteller Geelmuyden.