• I 37 år har Khalid Salimi
    fulgt debatten om integrering. - På det menneskelige plan betyr integrering at alle respekterer kjørereglene og har mulighet til arbeid. På et institusjonelt plan er det viktig at institusjoner ikke utestenger, sier han.

    FOTO: Stein J. Bjørge

- Norge blir ikke mindre norsk av å forandre seg

- Norge har forandret seg de siste 30 år, og kommer til å forandre seg enda mer. De som tviholder på det gamle Norge, vil måtte tape kampen, sier organisasjonsgründer, forfatter og spaltist Khalid Salimi (59).

Les også

«I starten var det tøft, vi visste ikke mye om butikkdrift»

Nå er ekteparet Abbas Esrafilzadeh og Nazli Rostamkhani blant Norges beste kjøpmenn.

Les også

Raena Aslam (37) vil jobbe også når hun får barn. Jeg kommer til å få maks ett barn og det kommer til å gå i barnehage.

Snur føydalkulturen ryggen - velger barn OG jobb

Raena Aslam (38) og Habibe Bilgic (60) forklarer hvorfor pakistanske og tyrkiske innvandrerkvinner jobber lite.

 

Han var med på å starte SOS Rasisme, Antirasistisk senter, magasinet Samora, 17. mai for alle, stiftelsen Horisont og Melafestivalen i Oslo. I 2001 trakk Mela 6000 besøkende, i fjor 300 000.

37 år etter at han kom fra Pakistan til Norge ser han at stadig flere innvandrere starter egne bedrifter, at flere finner nisjer hvor de kan bruke sine ressurser og kvalifikasjoner.

- Norge blir ikke mindre norsk av å forandre seg. Utviklingen skjer uten at vi merker det, sier Salimi.

God jul og eid mubarak

Han mener det skjer en frivillig, gjensidig tilpasning mellom innvandrere og nordmenn, og gir et bilde som illustrerer utviklingen: Før var det å si ”god jul” til hverandre en felles verdi, nå er det å si ”eid mubarak” (når muslimer bryter fasten. red.anm.) også blitt det. Han mener gründere er mennesker som ser at de kan dekke et behov i samfunnet.

Salimi så behov for å øke innvandrerdeltagelsen i kulturlivet i Norge. Melafestivalen er hans baby, en kobling mellom innvandreres kultur og norsk kultur. Her håper han at nordmenn kan se noe spennende bak det fremmede som igjen kan se noe nytt bak det norske.

- Det er viktig å være åpen for det ukjente. Det utvikler vår identitet. Verden er kanskje mer spennende enn vi tror?

 

Ca 1000 innvandrerorganisasjoner

Antirasistisk Senter startet Khalid Salimi på bakgrunn av egne og andres erfaringer med rasisme. Han ville vise nordmenn at rasisme finnes også her og at det er mulig å gjøre noe med det.

I dag er det rundt 1000 innvandrerorganisasjoner i Norge. Han tror ikke at det nødvendigvis er behov for alle.

Noen er viktige, andre ikke. Samtidig ser han at de blir møtesteder hvor innvandrere kan styrke hverandre og utveksle informasjon, ikke minst for kvinner som lever isolert.

- Hvorfor blir ikke flere innvandrere med i etablerte norske foreninger?

- Det er et utviklingsspørsmål. Jeg ser at i løpet av de siste årene, har ganske mange blitt med i ulike felleskap.

Han ser en utvikling der flere innvandrere blir med i organisasjonslivet etter hvert som de opplever at de har relevant kompetanse og felles referanserammer med andre.

Les også

Det eneste som hjelper, er å komme ut i arbeid så fort som mulig, mener dataingeniør Mohamed Yusuf Adan. Han har jobbet knallhardt for å komme dit han er i dag. Her med kollega Karl Johan ­Andreassen i firmaet Uno-X.

Ingeniøren startet som renholder

Dataingeniør Mohamed Yusuf Adan (47) mener det er kritisk ikke å få jobb. - Det rammer også barna og livet til en hel familie, sier firebarnsfaren med bakgrunn fra Somalia.

 

- Mange frykter at islamske tradisjoner og verdier skal forandre Norge?

- Ikke alle. Jeg ser to utviklinger: ekstremistisk islam og islamofobi. Samtidig er det tydelig at det er krefter både blant muslimer, kristne og jøder som jobber mot felles universelle verdier. Vi behøver verken å støtte eller akseptere dem. Jeg synes religion bør være en privatsak, sier Salimi som ikke er religiøs, han er oppvokst i en sekulær familie.

- Ja, noen føler at de ikke blir akseptert, sier han, men legger til at det norske samfunnet er blitt mer tolerant de siste årene. Han synes det var mer svart/hvitt før.

- Lojalitet handler egentlig om å føle seg hjemme. Man kan være lojal til flere fellesskap, sier han og viser til sin egen bok fra 1996 Mangfold og likeverd som slutter slik: Jeg har rett til ikke å begrunne min eksistens hele tiden. Jeg har rett til å være norsk, og også ikke å være det. Jeg har rett til å være borger av flere land uten å være illojal til noen. Jeg skal ikke bare ha legitimitet for mine rettigheter, men også aksept for dem. Jeg har rett til å skifte identitet.

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere innvandrergründere

Andel gründere med innvandrerbakgrunn har økt fra 8 prosent i 2004 til 18 prosent i 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Siste nytt