- Norges bidrag kan bli kontroversielt senere

Etter møtet med USAs president Barack Obama i dag kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at Norge vil øke sitt bidrag til de afghanske politi- og militære styrkene til 110 millioner dollar i årene 2010-2014.

Helge Lurås, rådgiver i Avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), sier til Aftenposten.no at pengestøtten er en dråpe i havet for USA, men likevel kan tolkes som at Norge støtter Obamas linje i Afghanistan.

- 110 millioner dollar over fem år er veldig lite i forhold til hva USA selv vil måtte bidra med. Det vil ikke utgjøre noen forskjell i regnskapet, men det er en symbolsk handling som kan tolkes dithen at Norge støtter Obamas ønske om en snarlig tilbaketrekking og at afghanerne overtar kamphandlingene, i stedet for fortsatt krig med vestlige soldater, sier Lurås.

"Peanuts"

Han påpeker at amerikanernes planer for Afghanistan koster enorme summer:

- General McCrystal har planer om å bygge opp de afghanske styrkene fra dagens 180.000 mann til opp mot 400.000 de neste fire årene. Estimatene tilsier at det vil koste mellom 9 og 13 milliarder dollar hvert år å finansiere disse styrkene. Sånn sett blir Norges bidrag veldig lite - for amerikanerne er dette "peanuts", sier Lurås.

Han understreker at kostnaden ved å la afghanerne overta ansvaret likevel er vesentlig lavere enn det man bruker på å ha vestlige styrker i landet i dag.

- Amerikanerne vil nå bruke minst 100 milliarder dollar bare i ekstra bevilgninger. Totalt bruker NATO anslagsvis 30 milliarder dollar i året i Afghanistan.

- Kan bli kontroversielt

Lurås mener det er grunn til å være bekymret for hva som vil skje når USA og NATO trekker seg ut om noen år.

- Økningen av bidraget kan vise seg å bli en kontroversiell beslutning senere. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan disse sikkerhetsstyrkene kommer til å oppføre seg når USA trekker seg ut. Faren er at de våpnene og den treningen de nå mottar vil bli brukt i en borgerkrig, der disse styrkene kan bli en part, sier han.

Da russerne trakk seg ut av Afghanistan, etterlot de seg en del utstyr som så ble brukt i borgerkrigen på 90-tallet.

- Det å sende krigsmateriell til Afghanistan kan vise seg å bli kontroversielt senere. Det er i grunnen underlig at det ikke er kontroversielt nå. Dette er en politisk beslutning som man kan få politiske problemer med senere, mener Lurås.

Ustabil hær

Frykten for en borgerkrig bunner i at afghanernes syn på hva som er den egentlige utfordringen i landet ikke sammenfaller med det vestlige fiendebildet.

- Jeg tviler på at afghanerne bare kommer til å overta NATOs krig. For afghanerne er det ikke Al Qaida som er hovedutfordringen - det er langt viktigere interne konfliktlinjer og fiendebilder som vil overta, sier NUPI-forskeren. Han er spesielt bekymret for situasjonen i hæren.

- Den etniske balansen i hæren er veldig skjev. Det er veldig vanskelig å få inn pashtunere i hæren, som domineres av tadsjiker, påpeker han.

- En reprimande

Lurås ble ikke overrasket over noen av signalene president Obama kom med etter møtet på statsmininsterens kontor.

- Det som kanskje var verdt å merke seg, var at Obama bekreftet at juli 2011 blir starten på den amerikanske uttrekkingen. Han sa spesifikt at han var forundret over at det i det hele tatt hadde vært usikkerhet og debatt rundt dette. Dette kan tolkes som en reprimande til folk i hans egen administrasjon, som har prøvd å tone ned betydningen av uttrekksdatoen etter presidentens tale på WestPoint, sier Lurås til Aftenposten.no.

- Viktig symbolsk handling

NUPI-forsker Laila Bokhari er ikke overrasket over den økte støtten.

- Det var ventet at Norge måtte møte Obama med noe. Det å komme med en konkret sum er en viktig symbolsk handling, spesielt med pressen tilstede, sier Afghanistan-eksperten til Aftenposten.no.

Selv om Bokhari er klar på at Norge ikke har noen innflytelse på USAs Afghanistan-politikk, mener hun den økte bevilgningen viser at Norge er en viktig moralsk partner for USA.

- Norge har stått i spissen for opplæringen av Afghanistans styrker, og Obama gjentok i dag at USA skal begynne å overføre ansvar til afghanske sikkerhetsstyrker i juli 2011. Når Norge nå bevilger mer penger til dette arbeidet, gir det et signal om at man samarbeider i denne prosessen, sier hun.

Bokhari er sikker på at Afghanistan også blir et viktig tema i Obamas tale senere i dag.

- Han vil bruke tid på å forklare amerikanere og verden hvorfor USA nå sender flere soldater til Afghanistan. Obama vil nok også fokusere på juli 2011, og gi uttrykk for at Nato-landene og Afghanistan har et felles ansvar i arbeidet med å overføre mer makt til landets myndigheter og sikkerhetsstyrker, sier NUPI-forskeren.

Klimautslipp

Mens Afghanistan var temaet som ble viet mest tid på pressekonferansen, kom statslederne også inn på klimaproblematikken, som hadde vært hovedtema på møtet på statsministerens kontor.

Jens Stoltenberg sa at Obamas agenda for globale spørsmål som klimaspørsmålet, nedrustning og fred i Afghanistan viser at han er en verdig vinner av årest fredspris. Om klima understreket Stoltenberg behovet for incentiver til reduksjon av klimaglass-utslipp, og USAs avgjørende rolle for å få til dette.

- Mr President, du sørger for det lederskapet, skrøt Stoltenberg.

- Ingen nye løsninger

Naturvernforbundet er ikke like overbevist. Leder Lars Haltbrekken mener Obama nå må bevise på klimatoppmøtet i København at han fortjener fredsprisen

- Det kom ikke fram noen nye løsninger på pressekonferansen. Det hadde vi ikke ventet heller. Men når Obama kommer til København må han fortjener prisen, sier Haltbrekken.

- Noe av hovedbegrunnelsen for at Obama skulle få den, slik jeg oppfattet det, var at fredsprisen skulle stimulere til økt innsats i forhold til de største utfordringene verden står overfor. Og klimatrusselen er den desidert største. Derfor må han komme med større klimaløfter til København. Det er helt avgjørende for å få en vellykket avtale at Obama kommer med større utslippskutt i kofferten. Hvis USA ikke påtar seg større forpliktelser får vi neppe kutt i store land som Kina. USA har et betydelig større ansvar for klimaproblemene vi står oppe i enn noe annet land på denne kloden, sier Lars Haltbrekken til Aftenposten.no.