Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Risikotallene bør oppjusteres i tråd med de siste funnene, mener professor Øjvind Lidegaard ved Rigshospitalet i København.

    FOTO: SCANPIX OG PRIVAT

- P-piller er fem ganger farligere enn norske kvinner får vite

De rådene Norge følger, er basert på foreldede studier, mener dansk forsker.

Tips Ring: 02286 SMS / MMS: 2286 Anonymt / Kryptert: varsle

I Norge sier de offisielle tallene fra Legemiddelverket at 3-4 av 10.000 kvinner får blodpropp ved bruk av moderne P-piller som Marvelon, Mercilon, Yasmin, Yasminelle og Yaz.

Risikoen er så forsvinnende liten at få friske, ikke-røykende kvinner lar seg skremme.

Men ny forskning viser at 30-åringer må gange de norske risikotallene med fem for å få et reelt og riktig bilde, viser professor Øjvind Lidegaards nye studie av samtlige danske P-pillebrukere mellom 15 og 49 år i tiden 2001-2009.

Her er den nye risikolisten

  • Blant 20-åringer som bruker moderne p-piller, er det hvert år drøyt 1 av 1000 som får blodpropp.
  • Blant 30-åringer som bruker moderne p-piller, er det hvert år 2 av 1000 som får blodpropp.
  • Blant 40-åringer som bruker moderne p-piller, er det hvert år 3 av 1000 som får blodpropp.

- De norske tallene stemmer nok på sitt vis, men de tar trolig utgangspunkt i 15 år gamle p-pillebrukere, der risikoen for blodpropp jo er mye lavere enn hos mer voksne kvinner, sier Lidegaard til Aftenposten.no.

Tommelfingerregelen er at risikoen for blodpropp øker med 5 prosent pr. leveår, forklarer han.

Lidegaard tror at de norske tallene dessuten må basere seg på ca ti år gamle medisinske funn.

- Hva har skjedd i mellomtiden?

- Populært kan man si at risikoen for blodpropp har økt med 50 prosent de siste ti årene. Det har vært en reell risikoøkningen fordi vi har økende fedme i befolkningen. Men vi har også bedre diagnostikk. Det vil si at vi oppdager flere og mindre blodpropper enn vi gjorde før, og vi får dermed i dag fastslått noen blodpropper som vi ikke kunne bekrefte for 10 år siden, forklarer Lidegaard.

Norge venter på EU

Det norske legemiddelverket henter sine risikotall direkte fra EU-organet EMA (European Medicines Agency). Norge har en representant i EMA, men ikke stemmerett.

- Risikotallene ble revurdert av EMA sommeren 2011 og bygger på en gjennomgang av de studiene som var tilgjengelige da. Lidegaards siste undersøkelse er publisert etter dette møtet, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

Norge kommer ikke til å justere sin informasjon før EU gjør det, fastslår han.

Overlege Sigurd Hortemo.

FOTO: LEGEMIDDELVERKET

- Hvis det viser seg at Lidegaard har rett og risikoen for blodpropp ved bruk av p-piller er høyere enn det man har antatt tidligere, blir det enda viktigere at nye p-pillebrukere får en av de p-pillene om gir minst risiko for blodpropp, presiserer han overfor Aftenposten.no.

- Hverken hos Legemiddelverket eller i legemiddelbransjens oppslagsverk Felleskatalogen.no finner kvinner informasjon om blodpropp-risiko på sitt eget alderstrinn. Vil dere utdype informasjonen slik at dette gjøres kjent?

- Preparatomtalen sier tydelig at risikoen for blodpropp øker med økende alder, men det er riktig at preparatomtalen ikke tallfester hvor mye risikoen øker med økende alder.

- Vil dere endre dette?

- Det avgjøres på europeisk nivå, sier Hortemo.

De epidemiologiske studiene som har kommet de senere årene, har funnet litt forskjellige tall når det gjelder absolutt risiko for blodpropp ved bruk av p-piller, utdyper han og legger til:

- Lidegaard har funnet bekymringsfull høy risiko. Slike nye data blir vurdert på europeisk nivå.

- Tallene er trolig gamle

Den danske undersøkelsen omfatter 1,6 millioner kvinner og er verdens største i sitt slag, forteller professor Øjvind Lidegaard ved Rigshospitalet i København.

- Hva er etter din mening galt med EMAs tall?

- Det er nok ingenting galt med dem, bortsett fra at de er gamle. Noen av studiene EMA baserer seg på, er trolig de studier jeg selv gjorde for 10 og 15 år siden. Og som jeg sier, endres kunnskapen svært raskt på dette feltet. Man må ta høyde for at risikotallene er økt med 50 prosent den siste tiårsperioden, sier Lidegaard.

 

 

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

P-piller og blodpropp

Alle P-piller øker risikoen for blodpropp. Størst er risikoen ved bruk av moderne P-piller som Marvelon, Mercilon, Yasmin, Yasminelle og Yaz.

Dette er symptomene p-pillebrukere skal være obs på:

Det begynner oftest med blodpropp i et ben eller en arm. Man kan merke en hevelse og at det gjør vondt.

Farlig blir det dersom proppen vandrer videre til lunger eller hode.

Pustevansker og brystsmerter er tegn på at en propp har satt seg i lungene.

Kraftig hodepine, dobbeltsyn og taleproblemer tyder på at en propp har satt seg i hodet.

Om en ung kvinne kommer til legen med vondt i et ben, er det nærliggende å tenke at det dreier seg om en idrettsskade eller om andre hendelige uhell. Derfor er det viktig at P-pillebruk tas opp i samtalen mellom legen og pasienten.

Kilde: Seniorrådgiver Pernille Harg, Statens legemiddelverk

Erstatningssaker

Antall tilfeller av blodpropp som knyttes til p-pillebruk, varierer fra 12 til 43 pr. år de ti siste årene, uten at det finnes noen åpenbar forklaring på de store variasjonene. Legemiddelverket antar at rapporteringen er mangelfull.

Antall registrerte dødsfall varierer fra 1 til 5 pr. år.

Noen av dem som skades, søker om erstatning.

27 millioner kroner er utbetalt til i alt 21 erstatningssøkere som har fått skade i forbindelse med bruk av p-pille eller p-sprøyte i årene 2001-2011.

Høyeste utbetaling: 5,6 millioner kroner.

Laveste utbetaling: 17.000 kroner.

Skader som følge av legemiddelbruken er hjerneslag, hjerneinfarkt, blodpropp i lunge, blodpropp i bein, hjerteinfarkt, beinskjørhet (osteoporose) og økt brystvolum.

Kilde: Norsk pasientskadeerstatning og Statens legemiddelverk

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Eurovision kom «hjem» til Sverige

BAKU (Aftenposten.no): I kveld går slagernasjonen Sverige fullstendig av hengslene. Norge endte sist.

Svensk bestemor skulle redde barnebarna - druknet

Hun reddet det ene barnebarnet fra dypt vann før hun selv omkom.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger