– En fantastisk prestasjon, sier Erling Kagge om Jarle Trå som er den første nordmannen – og sannsynligvis nummer 145 i verden – som har besteget Mount Everest uten å ha med seg ekstra oksygen. 8000 meter over havet er det så lite oksygen i luften at ikke-akklimatiserte personer vil besvime – og senere omkomme – av oksygenmangel i løpet av minutter. Trå ble meldt savnet da han ikke dukket opp på leirstedet han var ventet til i løpet av lørdag, men ringte selv til sin til pressekontakt Olav Grotheim i går morges. En redningsaksjon ble satt i gang for å bringe den sterkt nedkjølte klatreren ned. Han trenger blant annet behandling for frostskader.
– Å oppholde seg i den høyden uten oksygen er helt i ytterkanten av hva en menneskelig kropp kan tåle, sier lege Are Løset, som sitter i styret i Norsk Fjellmedisinsk Selskap og som jobber med en doktorgrad i høydemedisin ved NTNU. Han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke om Jarle Trås konkrete tilfelle.
– Veldig mange friske mennesker kan klare å venne kroppen til stor høyde. Men det tar tid. Selv erfarne klatrere bruker et par måneder til gradvis å akklimatisere seg før de bestiger Mount Everest. Generelt setter behovet for akklimatisering inn ved høyder over 2500 meter.
Høydesyke.
Man kan dø av oksygenmangel, men lenge før det skjer, setter ubehaget inn. Det heter høydesyke.
– De fleste som har vært i høyden, har merket lette symptomer; hodepine, kvalme og problemer med å sove. Behandlingen av akutt høydesyke (AMS) er å gi kroppen tid til å venne seg til høyden. Da går det over, uten å gi varig mén. Gir man ikke kroppen tid til å akklimatisere seg, kan det utvikle seg videre til lunge- og/eller hjerneødem (ødem= vannansamling), som kan være livstruende. Nedstigning er viktigste behandling, sier Løset.
Høydesyke reduserer vurderingsevnen, og det lar seg dårlig kombinere med fysiske og tekniske utfordringer som krever et klart hode i temperaturer ned mot minus 30 om natten.
– Du er ikke i nærheten av å ha et klart hode når du nærmer deg toppen på Everest. Turen er veldig mye mer slitsom enn mange som ikke har vært der tror. Og når du endelig har noe som sannsynligvis har vært ditt livs store mål innen rekkevidde, så klarer du ikke lenger å tenke fornuftig. I en slik situasjon blir du veldig lite menneske og veldig mye dyr, forklarer Erling Kagge.
Oksygenflasker.
Som de fleste andre begynte han å benytte ekstra oksygen etter å ha forlatt leir tre, 8350 m.o.h., på vei mot toppen av verdens høyeste fjell. Der oppe er det bare 30 prosent av den oksygenmengden vi har ved havets overflate og som vi puster inn åtte – ti liter av i minuttet når vi sitter i ro. Av praktiske grunner – for noen også økonomiske, oksygenflaskene som det anbefales å ha med på en Everestbestigning koster 40000 kroner – er det umulig å ta med seg alt oksygenet man trenger.
–Med oksygenflaske kan du tillate deg å skjøte på det lille som finnes av naturlig oksygen med 1,5–2 liter i minuttet, mens du egentlig trenger åtte. Det betyr at du går med konstant hodepine. Du blir veldig trøtt, selv holdt jeg på å sovne flere ganger under nattklatring, du blir generelt nedkjørt og du har lettere for å fryse, noe som kan være livsfarlig, sier Kagge, om sine erfaringer med oksygenmangel.
Han hadde med seg et lite tilskudd. Trå skulle ikke bruke noe.
– Jeg kjenner Jarle, og vet at han er en usedvanlig flink og klok klatrer som ikke går i den fellen som mange andre kunne ha plumpet uti; å undervurdere faremomentene. Han var helt sikkert maksimalt forberedt og hadde alle forutsetninger for å klare bragden.
– Det er ikke trygt?
– Nei, og det er noe av drivkraften, det er en av grunnene til at det er spennende og forlokkende. Erfarne klatrere, som Jarle Trå, tar ingen unødvendige sjanser. Men det er ikke mulig å gardere seg mot alt, det vil alltid være mange usikkerhetsmomenter i et forsøk på å bestige Everest. De aller fleste, statistikken sier drøyt 70 prosent, av dem som forsøker, kommer ikke til topps. Men Jarle klarte det. Det er en fantastisk prestasjon, vi får håpe det ender godt, sier Kagge.
Alvorlig skadet.
Situasjonen for Trå var i går kveld fortsatt uviss. Det kom først melding om at han var i god form, senere at han er mer skadet enn de første meldingene tydet på. I går kveld lokal tid var han på vei nedover den tibetanske siden av Mount Everest på en yakokse fra 6400 meter til et sted hvor et helikopter i beste fall kan plukke ham opp tidlig i dag. Det ble rapportert at han er moderat nedkjølt, og har ikke-livstruende frostskader på fingre og tær.
Jarle Trå, som ble meldt savnet lørdag, ga livstegn fra seg og ble funnet i går morges.
