- København er begynnelsen på en prosess. Vi trenger klare forpliktelser. Men noen ratifiserbar avtale får man ikke, sa Bjurstrøm da hun la frem status før forhandlingene i Oslo i dag.

– Det store slaget vil stå om finansieringen av utslippsreduserende tiltak i utviklingsland. Dette vil være noe av det aller siste som kommer på plass i København, sier den nyslåtte Ap-statsråden.

Ifølge Bjurstrøm må det en realitetsorientering til i enkelte av utviklingslandene. Hun viser til at EU-kommisjonen har foreslått en finansieringspakke som innebærer at 30-40 prosent av klimaregningen må tas av u-landene selv.

– U-landene mener bidraget vil være altfor lite, men med finanskrise i Vesten er det ikke realistisk å tro at støtten vil bli særlig høyere, sier Bjurstrøm, som foreløpig ikke kan si hvor mange penger Norge er beredt til å legge på bordet.

Stor forskjell

Klimastatsråden understreker at det er stor forskjell utviklingslandene imellom, og mener det vil være galt å betale for utslippsreduksjoner i et land som Kina.

– Kineserne har heller ingen forventninger til det. Kina har store finansielle ressurser selv, og kan ikke regne med overføringer fra USA eller andre land, sier hun til NTB.

I stedet for en diskusjon om generell støtte til klimatiltak i fattigere land, mener Bjurstrøm oppmerksomheten må konsentreres om gode enkelttiltak.

– Vi må få oversikt over gode tiltak og sørge for finansiering av disse tiltakene, snarere enn å snakke om prosentsatser i generell støtte, sier hun.

Bjurstrøm understreker at prinsippet om at rike land må betale for utslippsreduksjoner i fattigere land, ikke er omstridt.

– Det er stor forståelse for at også land utenfor Vesten må få utvikle sin velferd. Mange av disse landene slipper heller ikke ut så mye, sett i forhold til antall innbyggere.

Politisk avtale

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund inviterte fredag Bjurstrøm til lunsjseminar om klimaforhandlingene og arbeidet fram mot toppmøtet i København. Statsråden gjentok at hun ikke tror møtet vil gi noen ratifiserbar avtale, men understreker at Norge ikke vil være tilfreds med en ren deklarasjon.

– Vi trenger en politisk bindende avtale som sier noe om prosessen videre og når en ratifiserbar avtale vil være på plass. Avtalen må også inneholde klare forpliktelser om utslippskutt i både rike og fattigere land. Også u-landene må levere klare planer for utslippsreduksjoner, sier hun.

Bjurstrøm kommer også med et lite hjertesukk overfor idealistene i miljøbevegelsen, som hun frykter kan ha urealistiske forventninger til København-møtet.

– Dersom det ikke blir en ratifiserbar avtale, men en politisk avtale, vil et slikt dokument være svært viktig. Det må ikke ses på som et tap, sier hun.