- Reinspikka slaveri!

Svetten siler nedover ansiktet, og den verkende ryggen skriker etter en pause. Men "Ziad" (32) tør ikke senke tempoet. Han løper med en stor stabel kasser med bananer, druer og kål. Klokken har så vidt passert seks om morgenen. Utenfor traver morgentrøtte Oslo-borgere forbi i høstmørket.- Få opp farten! Jeg betaler deg ikke for å sløve, skriker sjefen for grønnsaksbutikken. Han sitter ved et bord og røyker. Skjorten er åpen, og magen henger ut.Her jobber 32-åringen 14 timer i døgnet, seks dager i uken. For det får han 30 kroner i timen. Han kaller det "slavearbeid", men han er avhengig av de få kronene for å overleve. "Ziad" er papirløs innvandrer. For syv år siden fikk han endelig avslag på asylsøknaden. Siden har han oppholdt seg ulovlig i Norge.

Noen tusen.

Illegale innvandrere er overalt. De leverer avisen på dørmatten din om morgenen, vasker huset ditt og bærer møblene dine når du flytter. Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) blir daglig oppsøkt av desperate mennesker uten lovlig opphold, og Jon Ole Martinsen anslår at noen tusen mennesker arbeider slik som "Ziad".- Arbeidsgivere utnytter at de er i en slik situasjon, og de tjener penger på det, sier Martinsen.Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) forteller at arbeidsgivere ikke betaler mer enn de må.- Lønnen kan variere fra 10-20 kroner timen og oppover. I noen tilfeller er det grov utnyttelse. Arbeidsgivere utnytter den svake posisjonen de er i. Det bærer preg av slaveri, mener generalsekretær Morten Tjessem.

Tør ikke ta T-banen.

Det er flere timer til solen står opp, og "Ziad" sniker seg nedover gatene. T-banen tør han ikke ta i tilfelle det skulle være kontroll. Jakkekraven er trukket godt opp, og bremmen på den hvite capsen er dratt langt ned i ansiktet. "Ziad" kikker rundt hvert gatehjørne. Plutselig stivner han av skrekk. En politibil kommer sakte kjørende. Han fester blikket stivt i bakken og tvinger seg til å gå normalt. Så fort politibilen har passert, løper han inn i et portrom som står åpent. Han gjemmer seg bak noen søppelkasser. Hjertet banker, han skjelver kraftig. Først en time senere våger han seg ut. Kysten er klar, og han skynder seg til jobben.- Skjer dette en gang til, kan du finne deg noe annet å gjøre, raser sjefen mens han peker på armbåndsuret."Ziad" har lyst til å protestere, men han biter det i seg og løper for å hente kasser med frukt og grønnsaker. Ryggen verker enda mer enn tidligere.

Tør ikke si fra.

Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet kommer jevnlig over papirløse innvandrere når de gjennomfører kontrollaksjoner på ulike arbeidsplasser. I renholdsbransjen har små firmaer vist seg å være langt større enn de så ut på papiret. På byggeplasser opplever Arbeidstilsynet ofte at arbeidere stikker av når de ser at det er kontroll. På restauranter arbeider mennesker uten oppholdstillatelse i oppvasken. Som betaling får de mat og mulighet til å sove på noen madrasser på bakrommet.- Det er reinspikka slaveri! De tør ikke si fra hvis de behandles dårlig, og de er livredde for å miste jobben, sier Bengt Eriksson fra Arbeidstilsynet.Det er også tilfeller der ulovlige innvandrere jobber i store, seriøse firmaer. Sjefen presser dem til å jobbe overtid gratis med trussel om å melde dem til myndighetene. Når lønnen skal utbetales, krever arbeidsgiver skattekort, noe de ikke har. Resultatet er at de ikke får penger.Både SEIF og NOAS forteller at arbeidsgivere som ansetter ulovlige innvandrere, føler at de gjør dem en tjeneste. Alternativet kan være at personen ikke klarer seg i Norge, og de kan bli tvunget til å reise hjem. Derfor opplever de at arbeidsgiveren gir dem en utstrakt hånd.- Selv om lønnen er dårlig, vil de klare å skrape sammen litt penger. Å komme tomhendt hjem etter å ha bodd her noen år, kan være et stort nederlag. Det kan påføre dem og familien stor skam, ikke minst fordi mange har lånt penger i hjemlandet for å klare å reise ut, påpeker Tjessem fra NOAS.

Seks på 19 m2.

"Ziad" ligger på en madrass på gulvet. De mørke gardinene er trukket godt for de små kjellervinduene, og belysningen er dunkel. I et hjørne står en TV og flimrer. I midten av rommet er det et lite bord, stoler er det ikke plass til. På veggene er det brune striper etter vann som har rent, og det stinker mugg og råte. På disse 19 kvadratmeterne bor seks papirløse innvandrere fra ulike deler av verden. Svettelukten er stram."Ziad" lurer på hvordan han skal klare seg fremover.- Jeg har ikke bruk for deg lenger; du kan stikke av, sa sjefen da han kom en morgen. Sjefens familie hadde flyttet hit fra Midtøsten, og nå skulle de jobbe i butikken.32-åringen er palestiner, men han vokste opp i Libanon i en flyktningleir. Han var politisk aktiv for en organisasjon som myndighetene hadde forbudt. En dag ble flere av medlemmene arrestert, men "Ziad" kom seg unna. Han flyktet til Norge. "Ziad" hadde hørt at det skulle være et paradisisk fredsland der ingen sultet. I dag lever han i isolasjon uten venner og familie, og han er konstant redd for å bli pågrepet.- Det er som å leve i et stort fengsel. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre å reise hjem. Da ender jeg i fengsel i noen år, men så vil jeg være fri.

Lever fra hånd til munn

Papirløse innvandrere er som regel helt avhengig av et nettverk i Norge for å klare seg, også hvis de skal få jobb. "Raouf" er fra Irak. Han fikk endelig avslag på asylsøknaden for tre år siden. Siden har han oppholdt seg ulovlig i Norge.- Jeg skulle ønske jeg hadde en jobb, om jeg så tjente bare noen få kroner i timen slik at jeg kunne klare meg selv, hvisker han."Raouf" er fra en familie som sto avdøde Irak-diktator Saddam Hussein nær. Derfor er det mange irakere i Norge som mistror ham, og det er ingen som vil gi ham jobb. Han sover hos venner - en natt på en sofa ett sted, to netter på en madrass et annet sted. Om morgenen vet han ikke hvor han skal overnatte neste natt.Selv om han er stuptrøtt, må han vente ute til vennene kommer hjem før han kan sove. I Irak regnes det som svært uhøflig hvis man ikke gir mat til alle som sitter rundt bordet, og "Raouf" spiser og drikker når vennene spiser.- Jeg tar det jeg får. Jeg spiser når jeg får, drikker når jeg får, og jeg sover når noen har en sofa eller madrass til meg. Jeg kan aldri spise eller sove når jeg har lyst, sier han.