• I snitt produserer Riksrevisjonen 11 rapporter årlig.

    FOTO: Berit Roald

- Riksrevisjonen - en byråkratisk mastodont

De siste 15 årene har Riksrevisjonen vokst med 25 prosent. I det stille har de vokst til å bli en byråkratisk mastodont, mener samfunnsgeograf Thor Egil Braadland.

Nærmere 500 ansatte i Riksrevisjonen har som jobb å passe på hva den til en hver tid sittende regjering styrer og steller med. Én ansatt i Riksrevisjonen passer på åtte departementsansatte, skriver Dagsavisen.

- Grotesk, mener Thor Egil Braadland. Han er samfunnsgeograf og har 12 års fartstid som rådgiver for Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.

- Det er en illustrasjon på den kontrollkulturen som har vokst fram i staten, en slags mistillitskultur. Kontrollapparatet vokser fritt uten at noen stiller spørsmål om når det er nok, sier Braadland til Dagsavisen.

I en kronikk i Dagsavisen mandag beskriver han under tittelen «En byråkratisk mastodont» hvordan Riksrevisjonen over 15 år er blitt 25 prosent større målt i årsverk, en vekst byråkratiet de er satt til å kontrollere ikke følger.

I snitt produserer Riksrevisjonen 11 rapporter årlig, men i de to foregående stortingssesjonene har det kommet 16 og 18 rapporter. Uavhengig av antall gir de folkene i departementene mer enn nok å gjøre, noe som går ut over tiden til å drive politikk, mener Braadland.

- Rapportene genererer mye merarbeid for departementene som må stå på pinne for Riksrevisjonen, sier han.

Riksrevisor og tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Høyre, deler ikke Braadlands oppfatning om Riksrevisjonen som tidstyv.

- Etter åtte år i kontrollkomiteen i Stortinget opplevde jeg for min del aldri at det var et problem å drive politikk på andre områder samtidig, sier Foss.

Les også

Siste fra Innenriks