–Det er svartmaling og skremselspropaganda å si at for tidlig barnehagestart kan gi senskader som ADHD og spiseforstyrrelser. Dette gir foreldre dårlig samvittighet, sier Lene Hovdan (31). Hun er mor til Thale Hovdan Storsten (1) som nettopp har begynt i barnehage og stortrives, ifølge moren.
Hovdan er også førskolelærer og sier at dersom hun ikke hadde visst bedre, ville hun i dag vært en engstelig og bekymret forelder som ikke hadde stolt på at barnehageansatte gjør jobben sin, etter gårsdagens oppslag.
Hun har tatt turen til Rustadsaga barnehage i Østensjø bydel for å møte Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo. Strømøy har også skrevet boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse – voksnes ansvar», og er ekspertsvarer på nettstedet barnimagen.com.
Strømøy kan bekrefte at det finnes mange usikre foreldre. Hun møter dem på nettet.
–Foreldre bruker mye ressurser på barna. Det de trenger er en styrket tro på at det de gjør er godt nok.
Trenger trygghet.
I går uttalte professor Lars Smith til Aftenposten at for tidlig barnehagestart kan skape problemer senere, og at ettåringer har det best hjemme. Han begrunner utspillet med at barn i denne alderen er i en kritisk fase hvor de trenger trygg, sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra én eller noen få primære omsorgspersoner.
Strømøy og Hovdan støtter Smith i at ettåringer trenger trygghet, men de mener ettåringene kan oppleve det både i barnehagen og i hjemmet.
–Det finnes ikke noe fasitsvar på om ettåringer bør være i barnehage. Barn, familiesituasjoner og barnehager er forskjellige, sier de.
Strømøy mener at Smith er for generell og lettvint når han støtter seg på utenlandsk forskning.
–Jeg kjenner ikke til noen norsk undersøkelse som viser at barn eller ettåringer tar skade av å gå i barnehage. Vi må være forsiktige med å overføre utenlandske undersøkelser til norske forhold, sier hun.
Gammeldags tekning.
Den psykoanalytiske teorien som bygger på oppfatningen om at forstyrrelser i en viss fase eller på et visst stadium påfører barnet skadelig utvikling, er kritisert, både innenfor og utenfor fagmiljøene, ifølge Strømøy.
–Et barn utvikler seg ikke i trappetrinn-lignende stadier, slik vi tidligere har trodd. Barn utvikles i nær forståelse med hele sitt nærmiljø og sine omgivelser, og barnet er selv aktivt i denne utviklingsprosessen.
Strømøy og Hovdan sier vi ikke må glemme at de norske barnehagene er kjent for å ha en god kvalitet, som blant annet innebærer flere voksne pr. barn og mindre barnegrupper enn i mange andre land.
–Dette er kvaliteter vi ikke må fire på, understreker de.
Kommentarer