Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Spiller som aldri før

I snitt bruker hver nordmann over 9.100 kroner i året på pengespill. Til sammen tapte vi nesten 12 milliarder kroner i 2005. Det er rekord i Europa.

Ferske tall fra Lotteritilsynet viser at nordmenn spiller som aldri før, skriver Bergens Tidende.

I 2005 ble det satset 42,4 milliarder kroner på pengespill. Det tilsvarer 9.163 kroner per nordmann. 30,7 milliarder ble utbetalt som gevinst til spillerne. Det betyr at samlet tap beløper seg til 11,7 milliarder kroner, eller 2.527 kroner per person, uansett alder.

Tidligere undersøkelser har vist at om lag 81 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år har spilt minst ett pengespill siste år. Dersom det samlede tap kun deles mellom de som faktisk spiller, stiger tapstallet til 3.463 kroner per spiller.

Ikke i noe annet europeisk land taper innbyggerne så mye på pengespill som i Norge. Nordmenn satset 116 millioner daglig i lovlige pengespill i 2005.

– Flere og flere blir hektet på pengespill, sier psykiater og overlege Hans Olav Fekjær. Han er styreleder i Norsk forening for pengespillproblematikk.

– Basert på henvendelsene som kommer til Hjelpelinjen for spilleavhengige, er spilleautomater verstingen. Deretter kommer nettpoker, oddsen og travspill, sier Fekjær.

Lotteritilsynets direktør, Atle Hamar, registrerer at det fortsatt er gevinstautomatene som øker mest.

– Men vi registrerer at økningen er mindre enn tidligere. Det kan tyde på at mye av potensialet i markedet ble tatt ut tidligere. I 2005 så vi også at antall automater gikk noe ned, sier Hamar.

Den ferske statistikken fra Lotteritilsynet omfatter kun norske lotteri- og pengespill som er lovlige. Nordmenns forbruk på internasjonale nettspill er ikke tatt med.

Les også

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Spilleautomatene er verstingen når det gjelder spilleavhengighet. FOTO: HEIKO JUNGE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger