Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Stor verdi

Lagmann Torolv Groseth tror rekonstruksjonen på Utøya blir brukt for alt det er verdt, både i etterforskningen og i rettssaken.

Les også:

VGs skytebilder vekker reaksjoner

Raser mot Hagen: – Alle som har mistet noen, ønsker svar

Utøya ble gjort «nøytralt» før Behring Breivik kom

Torolv Groseth, lagmann i Eidsivating lagmannsrett, har sett flere rekonstruksjoner i retten og mener video er viktig.

Torolv Groseth, lagmann i Eidsivating lagmannsrett

FOTO: Åserud, Lise

– Rekonstruksjon har stor verdi og er en veldig visualiserende øvelse, hvor spesielt de som ikke har vært til stede ser gangen i hendelsene og bildene bedre. Jeg tror dette har mest å si for den videre etterforskningen, men det vil nok også bli brukt som video i retten. I etterforskningen vil det bli brukt for å sammenstille med vitneforklaringer og andre opplysninger, sier lagmannen.

–Blir brukt.

Han forteller at rekonstruksjon regelmessig blir brukt for alt det er verdt. Selv om dette omtales som avhør, og ikke rekonstruksjon.

–At etterforskerne ikke har valgt å gjøre en vanlig rekonstruksjon med figuranter, har å gjøre med at dette ikke er en vanlig situasjon hvor det lar seg gjøre.

–Politiet forteller at Behring Breivik var detaljert, rolig og villig til å forklare seg også på Utøya. Er det overraskende?

–Nei, min erfaring er at gjerningspersoner reagerer svært lite. Det er sjelden man ser følelsesutbrudd. Ofte skulle man tro at det kom en form for kollaps når gjerningsperson vendte tilbake til åsted. At det ikke skjer, kan nok forklares med at dette gjøres på et stadium der gjerningsperson er interessert i å forklare seg. Jeg har ikke deltatt på rekonstruksjoner selv, men ser videoene i retten, og vet derfor ikke hva som har skjedd utenfor kamera.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger