- Taushetskultur om problemer

Tidligere bistandsarbeider Kåre Davidson Hjelle mener det har vært en taushetskultur omkring problemer i bistand. Hans erfaring fra 1990-tallet var nærmest total mangel på åpenhet om mulig misbruk av penger. Hjelle valgte å hoppe av et bistandsprosjekt i Namibia etter kort tid.

- Det var ikke åpenhet, men en taushetskultur som ble dyrket, hevder han.

Hjelle var kapteinsutdannet i Norge og ble – som entusiastisk bistandstilhenger – plukket ut som maritim hjelpeekspert i Namibia i sørvestlige Afrika i årene 1996–1997.

- Kort tid etter ankomst så jeg at det forsvant penger fra bankkonti som skulle gå til våre prosjekter. Jeg laget mye oppstyr rundt dette, men fikk beskjed om at det skulle man ikke gjøre. I frustrasjon over manglende fremdrift og håndteringen av mine varslinger, valgte jeg å slutte etter bare ett år. Jeg hadde tenkt å være ute i fem år, men nå lå karrieren i grus, forteller Hjelle.

Noe av det mest alvorlige var allikevel dette:

- Jeg ble fortalt at dersom jeg gikk videre med dette, kunne det gå ut over mine jobbmuligheter.

- Hvordan reagerte du på det?

- Jeg ble sjokkert. Jeg ser i ettertid at man skal være svært forsiktig å kritisere Norad og Utenriksdepartementet. Jeg har også hørt andre i bistandsbransjen si at man helst ikke vil ha bråk. Det er taushetskulturen som gjelder.

- Dette er noen år siden. Mye kan vel ha bedret seg?

- Jeg har vært flere ganger i Namibia siden og fulgt opp noen av prosjektene i forbindelse med min jobb som skipsinspektør, uten å se store bedringer.

Vil ha statsråden på banen

Både Høyre og Frp vil ha utviklingsminister Erik Solheim (SV) på banen etter påstander om taushetskultur i bistandsapparatet.

- Jeg vil ha full åpenhet knyttet til norsk utviklingspolitikk, fra søknad til evaluering. Alle den infoen skal legges ut ”real time" på nettet, sier Høyres Peter Gitmark. Både Høyre og Frp mener statsråd Solheim vil det riktige, men:

- De endringer vi har sett har vært altfor små. En reell åpenhet er noe mer enn bare å flikke på dagens system. Vi må fra lukkethet til åpenhet.

- Bør Solheim forklare seg overfor Stortinget?

- Jeg er mindre opptatt av forklaringen, men mer opptatt av gjennomføringen, fordi han er for det i teorien. Men det er politisk handling som betyr noe, sier Gitmark.

Frps Morten Høglund sier det nå er grunnlag for å få statsråden på banen:

- Er det slik vi ønsker å ha det? Jeg tror dette kan undergrave bistanden på sikt. Det er helt naturlig at vi på en eller måte må få det på bordet. Det kan være forhold her som gjør at kontroll- og konstitusjonskomiteen må komme inn.

- Alt er mye bedre nå enn før, hevdes det. Beroliget?

- Nei. Vi er alltid på etterskudd. Pengebeløpene har økt mye mer enn kontrollen. Vi har fått mange henvendelser fra bistandsmiljøet om at folk ikke tør å ta opp problemer for ikke å skape utfordringer i forhold til landet som får norske penger. Men det å avsløre systemer som ikke fungerer, sitter langt inne. Hvis norske penger går til andre ting enn de skal, kan det gjøre mer skade enn nytte, sier Høglund.